Hva er dystymi?

Dystymi er en depressiv lidelse som har lignende trekk som klinisk depresjon. Den har mildere symptomer, men til gjengjeld varer den lengre. Dystymi kan altså betraktes som en kronisk mild form for depresjon. Dystymi har også blitt kalt for depressiv personlighetsforstyrrelse, depressiv nevrose, samt nevrotisk depresjon. Lidelsen varer som regel lengre enn to år, men den er mindre hemmende enn klinisk depresjon. De som lider av dystymi er som regel i stand til både å arbeide og studere.

Omkring 3 % av populasjonen vil bli rammet av dystymi en eller annen gang i løpet av livet. Det rammer også dobbelt så mange kvinner som menn. I tillegg rammer det oftere folk fra en lavere sosial klasse og enslige og ugifte. Symptomene inntreffer som oftest tenårene.

En dystymiker er karakterisert ved en som har levd kronisk ulykkelig mesteparten av livet. Ved dystymi ser det dårlige humøret ikke ut til å gi slipp mer enn en dag eller to og dette tar vekk all gleden fra tilværelsen. Av og til kan det med års mellomrom forsvinne for en måned eller to, men det dystre humøret og ulykkeligheten kommer som regel tilbake igjen.

Vanlige symptomer på dystymi er manglende arbeidskapasitet på jobb og skole, sosial tilbaketrekning, sjenerthet, irritabilitet, konflikter med familie og venner, somatiske plager, foreldre som lider av depresjon, antagelse om at man ikke er verdt noe, avhengighet fra andre for å få bekreftet sin egen selvfølelse, overdrevne skuffelsesreaksjoner, hjelpesløshet, en tendens til å skylde på andre, og en passiv-aggressiv og utilfreds holdning.

I tillegg til minner symptomene ved dystymi mye om symptomene for klinisk depresjon, bortsett fra at de ikke er så intense. Disse symptomene inkluderer søvn og appetittforstyrrelser, trøtthet og redusert energi, lav selvtillitt, ubesluttsomhet, konsentrasjonsvansker og tanker om håpløshet.

Ca 75 % av dystymikere har også andre psykologiske lidelser slik som fobier, angstlidelser, spiseforstyrrelser, eller personlighetsforstyrrelser. Man antar at ca halvparten av alle som lider av dystymi også har et alkoholproblem. Hos mange som utviklet dystymi i voksen alder, er dystymi resultatet av at de ikke fullt og helt har kommet seg etter en depresjon de gikk gjennom tidligere.

 

Dystymi som diagnose

Symptomene for dystymi må i følge diagnosemanualen DSM-IV være tilstede i minimum to år, der man ikke kan ha vært symptomfri i mer enn to måneder. I følge DSM-IV må to eller flere av de seks etterfølgende symptomene ha vart i mer enn to år for å kvalifisere for diagnosen dystymi:

1. Dårlig appetitt eller overspising.
2. Insomnia (søvnmangel) eller hypersomnia (oversoving).
3. Lavt energinivå eller trøtthet.
4. Lav selvfølelse.
5. Dårlig konsentrasjonsevne eller vansker med å ta beslutninger.
6. Følelser av håpløshet.

Som for depresjon så kan ikke personen i tillegg ha maniske symptomer, da man da vil falle inn under bipolare lidelser. Hvis dystymi inntreffer før fylte 21 år, sier man at det er en tidlig inntreffelse, over fylte 21 år, sier man at dystymi har en sen inntreffelse.

 

Behandling av dystymi

Bare en av fem som har dystymi eller andre former for depresjon søker noen gang hjelp. Dette tiltross for at dystymi kan la seg kurere. Med den rette behandlingen viser mange som har lidelsen en relativt god bedring i løpet av en tid med psykologisk behandling. Tradisjonell behandling av dystymi har vært en kombinasjon antidepressiva og psykoterapi.

Som for depresjon, er hovedfokus i behandlingen å hjelpe personen med å få mer energi i kroppen ved å komme i kontakt med følelsene sine framfor at den depressive mekanismen legger lokk på disse.

Dystymikere har ofte mangelfull selvtillitt og evne til selvhevdelse, slik at dystymikere ofte trenger å lære seg mer effektive måter å samhandle og kommunisere med andre mennesker på.

Hvis dystymi forblir ubehandlet kan det ofte dessverre vare livet ut og kan også utvikle seg til en klinisk depressiv tilstand. Dette fører til uheldige konsekvenser både i jobblivet og på privaten, ettersom dystymikere presterer dårligere enn andre i arbeidslivet, samt at de har problemer til å få nære relasjoner til å vare over tid. Ettersom symptomene ved dystymi ikke er så alvorlige som ved klinisk depresjon, er mennesker som lider av dystymi bedre egnet til å fungere i det korte løp. Mens i det lange løp, ettersom symptomene hvis de går ubehandlet kan ha en tendens til å forbli kroniske, sliter disse menneskene mye med sine relasjoner og arbeidsevne.

Noen mennesker vokser opp så vant til å være lettere deprimerte og nedtrykte at de tror at det er en del av dem, snarere enn at de skjønner at den depressive mekanismen i hjernen er noe en kan overvinne.

Selv om det har blitt hevdet at dystymi vanskelig lar seg kurere, er prognosen god for folk som har en motivasjon til endring og som ønsker å bli bedre. Men helbredelsesprosessen krever som alt annet en dedikert innsats og villighet til forandring, noe som ikke alltid er like lett når man er nedtrykt og har lite energi. Ta kontakt via kontaktskjema nedenfor om du ønsker å avtale en oppstartstime og få hjelp til å bli kvitt dystymien.

 


Bli kvitt depresjonen og få glede og energi tilbake.

Bestill boken på Amazon her

Mange ønsker teknikker og metoder for å overvinne depresjonen og få tilbake energi og motivasjon i hverdagen. De ønsker å vite hva de spesifikt kan gjøre når de merker at depresjonen kommer smygende og hvordan de kan komme ut av denne.

Nå har jeg gitt ut en lettlest selvhjelpsbok på engelsk full av teknikker og måter man på egenhånd kan håndtere depresjonen og få tilbake energien og gleden på. Boka er tilgjengelig på Amazon både i papirutgave samt som e-bok.

I den vil du lære:

  • effektive angstreguleringsteknikker for å roe ned angsten hvor som helst og når som helst.
  • de psykologiske mekanismene som er årsaken til angst, stress, uro, panikkanfall, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, tvangstanker, og psykosomatiske plager.
  • hvordan hjernen faktisk fungerer og hvordan den trigger angst i kroppen.
  • måter å sortere tankene på som letter all tankekjøret.
  • hva angst faktisk er (hint: angst betyr ikke at du er redd, angst er muskelspenninger som dekker over underliggende følelser).
  • hvordan finne sikkerhet i deg selv ved å komme i kontakt med følelsene dine.
  • hvordan du kan øke energinivået ditt ved å konstruktivt bruke følelsene dine.
  • hvordan du effektivt kan forbedre kommunikasjonen med folk.
  • hvordan du kan håndtere energityver og folk som stresser deg.
  • hvordan du kan relatere med folk ved å være en person med integritet.
  • hvordan du kan lære deg å sette grenser og bruke din naturlige styrke.
  • hvordan du kan få bedre selvtillitt.
  • hvordan du kan unngå å hakke på deg selv og tvile på enhver beslutning du tar.
  • hvordan få bedre søvn ved å lære kroppen å slappe av i muskulaturen og roe ned tankekjør og bekymringer.

Mange folk er ulykkelige og stresset og de sliter med angst, depresjon, nervøsitet, sosial angst, presentasjonsangst, fysiske smerter, lavt energinivå, kjedsomhet, kroniske bekymringer, tankekjør, mangel på entusiasme, relasjonsproblemer eller andre symptomer.

Ofte forstår de ikke hva som driver  disse symptomene, og det er fordi de ikke er klar over de psykologiske mekanismene som gjør at kroppen blir anspent og urolig av seg selv og hvordan dette påvirker både tankene og følelsene i kroppen.

I boken blir det forklart på en enkel måte hvordan angstmekanismen i kroppen påvirker anspenthetsnivået og symptomer som hjertebank, knute i magen og skjelving etc, og hvordan man kan jobbe med å overvinne kroppens automatiske angstrespons en gang for alle.

Boken er full av teknikker og øvelser du kan bruke til å få energi tilbake i hverdagen og overvinne stress og angst for å få et bedre og mer avslappet liv.

Reconnect to Your Core er tilgjengelig på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok.


 

Bestill time i dag via skjema nedenfor. Kort ventetid.

Skriv litt om hvorfor du tar kontakt (all informasjon er taushetsbelagt) og når det passer for deg å ha en førstetime. Jeg vil ta kontakt med deg innen kort tid.

 

Ditt navn: (obligatorisk)

E-post: (obligatorisk)

Telefon

Skriv litt om hvorfor du tar kontakt:

 


Les også andre artikler om depresjon ved å klikke på lenkene under: