Prestasjonsangst – Frykt for å snakke i forsamlinger. 

Av samtlige ting folk er redd for her i verden er den mest utbredte frykten å snakke i en forsamling viste en studie for noen år tilbake. I samme studie kom frykten for å dø på andre plass av samtlige ting folk er redd for. Tas dette bokstavelig betyr det at folk heller vil være den som ligger i kista enn den som holder minnetalen i en begravelse.

Hva er det med å snakke i forsamlinger mange frykter så veldig? Er det angsten for en forsamling der alle har sine øyne på en? Er det bekymringen for at en kommer til å rote til presentasjonen og at ingen vil syntes den er bra? Er det angst for angsten? Er det bekymringen for at andre skal se at en er nervøs og dermed tro at en ikke er selvsikker og kompetent? Eller er det fordi man er redd for at man ikke klarer å kontrollere angsten og dermed risikere offentlig ydmykelse?

Angst kommer ikke ut av det blå.

For mange kommer angsten tilsynelatende helt uten grunn. De er ikke redde eller bekymret før en presentasjon sier de, men de klarer allikevel ikke forklare hvorfor kroppen reagerer med angst i en sosial situasjon der de skal si noe.

Angst oppstår ikke ut av ingenting, men er en automatisk respons som gjør kroppen anspent fordi vi har noen ubevisste følelser i kroppen. Angsten forsøker med andre ord å beskytte oss ved dekke over de ubehagelige følelsene våre.

Symptomene ved prestasjonsangst er de samme som for alle øvrige angstlidelser. De er forskjellige fra person til person og varierer utifra hvordan og med hvilken intensitet angsten kanaliseres i kroppen.

Hva føler man så under en presentasjon?

«Jeg skal jo bare si hva jeg heter og hvor jeg jobber, jeg skal jo ikke dele noen følelser under presentasjonsrunden.», er en vanlig innvendig mot teorien om at angsten skyldes ubevsste følelser.

Å snakke til en gruppe trenger ikke å være en fryktet hendelse, men kan være en kilde til glede, energi og mening ved at vi får anledning til å dele kunnskap, erfaringer, entusiasme, humor, intelligens, hva vi liker og ikke liker, samt hva som gjør oss engasjert, forbannet, glade eller triste. Alt dette innebærer å dele følelser ettersom vi spontant med personligheten vår, hva vi sier, fokuset vårt, samt kroppsspråket og blikkontakten vår viser hvordan vi relaterer til oss selv, andre og verden.

Så selv om vi bare skal si hva vi heter og hvilken avdeling vi jobber på så skjønner vårt ubevisste at vi både verbalt og nonverbalt kommuniserer mye mer enn det om oss selv. Prestasjonsangsten legger i stor grad en demper på vår spontane uttryksform slik at vi ender opp med å holde en avstand til andre ved at vi ikke uttrykker oss selv fritt. Det blir viktigere å ikke vise at man er nervøs enn å uttrykke seg spontant og autentisk, og den holdningen bidrar til å opprettholde angsten.

Spesifikt kan de ulike følelsene som angsten undertrykker være:

• Glede – fra ens livskraft, entusiasme og fortellerglede. Gleden som oppstår ved å være fri til å uttrykke seg spontant, relatere med andre og få aksept fra andre.
• Tristhet – fra erkjennelsen om at mennesker man ønsker å dele ting med ikke aksepterer en som en er.
• Sinne – ovenfor de som man ønsker å relatere med som en opplever som kritiske. Man blir sint på folk som reagerer negativt, likegyldig, eller kjærlighetsløst når en forsøker å relatere med dem.
• Skyldfølelse – både skyldfølelse for eget sinne ovenfor de som man ønsker skal akseptere og være glad i en, samt skyldfølelse som oppstår ved å være enig med de som kommuniserer at man ikke er verdt å lytte til og ikke verdt å bli akseptert for den en er.

Fortellerglede, interesse, respekt og spontanitet.

Mange vokser opp i et miljø som verdsetter og oppmuntrer fortellerglede og gjensidig interesse. De vokser opp i et hjem der historiefortelling, interesse fra foreldrene, oppmuntring til å utforske nye ideer, samt en aksept for å uttrykke seg vektlegges og er en naturlig del av kulturen hjemme. Ikke minst oppfordres man til å ta tiden man trenger, at det er greit å gjøre feil, og at man vil få aksept for sin egen uttrykssmåte.

Andre kommer fra hjem der foreldrene knapt nok er interessert i dem. De opplever at når de først deler en historie så blir de enten irettesatt, de får uoppfordrede råd om hvordan ting kan gjøres bedre, det blir påpekt hva som er feil eller lite gjennomtenkt, de blir latterliggjort eller gjort selvbevisste på deres entusiasme, intelligens, barnlighet, eller humoristiske sans, samt andre former for kritikk og negativitet.

Et hjem der kritiskhet og selvbevissthet rundt historiefortelling og fortellerglede har dominert familiemiljøet, gjør at et ungt sinn fokuserer å unngå og si ting som er «feil» snarere enn å uttrykke seg spontant og med glede. Samtidig utvikler det en selvbevissthet og projiserer at andre er kritiske, og at andres kritiskhet er viktigere enn egen uttrykksmåte. Disse forsvarsmekanismene tar man med seg inn i voksen alder.

Et ønske om aksept.

Inne i ethvert menneske er en drivkraft som ønsker å uttrykke seg spontant og fritt. Vi ønsker alle å bli fullt ut akseptert for den vi er, både for våre sterke sider og våre mindre sterke sider. Derfor ønsker vi å uttrykke oss akkurat som spontaniteten vår tillater det uten å bli kristisert eller latterliggjort.

Det å bli kritisert eller latterliggjort når man utrrykker sin egen vilje og smak fører ofte til at et barn tenker at det er dumt eller at ting det sier ikke er riktig eller interessant. Ofte resulterer det i at barnet føler seg skyldig for hvem den er og begynner å legge lokk på utrykksformen sin. Det fører til at barnet begynner å projisere på andre at de vil være kritiske fremfor aksepterende.

Den emosjonelle hjernen vår slutter å utvikle seg i 8-9 års alderen, og den vil basere opplevelser av egne følelser i voksen alder på hvordan den fikk aksept for følelsene i den kritiske fasen da hjernen utviklet seg. På et millisekund drar den konklusjoner i voksen alder basert på erfaringer som skjedde 20-30-40-80 år tidligere.

Underliggende antagelser som opprettholder angsten.

En forsvarsmekanisme som opprettholder angsten er å projisere. Du projiserer hver gang du tenker at andre ikke vil syntes at det du sier er interessant, når du tror at andre vil syntes du er snål, eller når du på forhånd tenker at andre vil reagere negativt hvis de ser at du er nervøs. Å projisere betyr at du tillegger folk egenskaper de nødvendigvis ikke har og at du forsøker å spå i fremtiden. Dette forhåndsdømmer folk og vekker stress og følelser du kunne vært foruten.

Projeksjoner betrakter som oftest andre i et negativt lys. Ettersom man ikke kan vite på forhånd om folk vil være negative eller positive er dette en konklusjon man ofte gjør seg basert på tidligere erfaringer i samme situasjon. Ofte er dette erfaringer med foreldre da den emosjonelle hjernen ble formet i barndommen. Når vi projiserer forventer vi problemer eller konflikt snarere enn å håndtere utfordringer når de faktisk er en realitet. Dette gjør oss anspente og nervøse.

Bli bevisst egne projeksjoner.

Forsøk og oppdag når du projiserer. Bevissthet vedrørende egne projeksjoner og når vi forhåndsdømer andre gjør at vi klarer å endre på en uvane som skaper og opprettholder angsten.

Om du først må projisere, forsøk og projiser på folk at de er positive, støttende og aksepterende av hvem du er. Når vi antar at folk er positivt innstilt til oss gjør det oss avslappet i møte med dem.

Å se på verden som et fiendtlig sted, å behandle seg selv med for store forventninger og perfeksjonisme, samt å tenke at andre godter seg med andres feiltrinn gjør en anspent når en tar ordet i forsamlinger. Disse antagelsene er det mulig å jobbe med. Å skille mellom faktiske observasjoner, kontra tankelesing og spådommer om hva vi tror andre tenker om oss demper selvbevissthet og usikkerhet.

Angst for angsten og bekymringer.

Mange er overbevist om at det er angst for angsten som skaper angst i utgangspunktet. Men angst for angsten er bare en bekymring. En bekymring er en hypotetisk tanke som dyrker et worst-case scenario som enda ikke eksisterer. Å gi næring til frykt og bekymringer bidrar bare til å gjøre kroppen anspent og stresset, det vil ikke bidra til å gjøre en tryggere.

Å dyrke en katastrofetanke vil ikke gjøre en tryggere, det vil bare gjøre en reddere. Å håndtere problemer når de faktisk oppstår framfor å finne på problemer som enda ikke finnes vil roe en ned ettersom man ikke på forhånd har konkludert med at noe er farlig. Faktisk kan en presentasjon være en trivelig ting der du får muligheten til å ha det moro med å uttrykke deg.

Spontanitet vs. planlegging.

Tvil på egen spontanitet er noe som opprettholder angsten. Tankene våre og pratingen vår er noe som skjer spontant og automatisk. Når vi tviler på om denne spontane evnen finnes blir vi selvbevisste og usikre på oss selv. Kanskje den vanligste bekymringen under en presentasjon er; «Hva skal jeg si?». Dette er en bekymring som tviler på om vi vil klare å si noe fornuftig og sammenhengende med mindre vi planlegger og kontrollerer det på forhånd.

Når vi planlegger på forhånd hvordan vi skal formulere oss fordi vi ønsker å kontrollere hva vi sier, så vi for eksempel ikke skal si noe dumt og tape ansikt, har vi skapt et kontrollbehovet og en indre anspenthet. Denne tvilen på vår egen spontanitet gjør oss engstelig og nervøs.

Å skjule at man er nervøs.

En annen antagelse som opprettholder angsten er at en må forsøke å skjule at en er nervøs, engstelig, eller at en føler noe. Mange ønsker å fremstå som en (robot) som sier de perfekte tingene mens de er helt rolig og avslappet, men dette er som regel ikke mulig. Forsøk og ikke legg skjul på angsten og følelsene dine og du vil merke at du roer deg ned.

Å prestere vs. å underholde seg selv.

Tanken om at vi skal prestere og at vi blir negativt evaluert opprettholder angsten. Denne antagelsen har utspring i hvordan vi betrakter oss selv, andre og verden. En konstruktiv holdning når man snakker i forsamlinger er å uttrykke seg i den hensikt å underholde seg selv, og ikke fordi man vil oppnå en gitt reaksjon fra andre.

Å gi vs. å ta verdi.

Mange er bekymret for at det man har å si ikke kommer til å ha noen verdi for andre. Bekymringen er at man tar fra andre mer enn man gir. F.eks er det vanlig å tenke at man stjeler verdifull tid fra andre, repeterer selvfølgeligheter, får andre til å kjede seg, eller at en er uinteressant.

Disse bekymringene baseres ofte på en antagelse om at en selv er ansvarlig for andre folks interessenivå. Dette er en feilaktig antagelse ettersom folk selv er ansvarlig for å vise interesse og selv ha et ønske om å lære. En endring i innstillingen fra å se seg selv som en som tar energi, stjeler tiden til andre, repeterer og kjeder andre, over mot et syn på seg selv som en som gir noe av verdi, motiverer, inspirerer, og bidrar med ny kunnskap, er et høyst oppnåelig og konstruktivt mål.

Øvelse (på rett måte) gjør mester

Ingen blir født som den perfekte taler eller historieforteller. De aller fleste gode talere og foredragsholdere kan fortelle deg at det ligger mye trening og hardt arbeid i å holde en tale eller presentasjon som ser ut til å gå av seg selv. Selv en av verdens beste taleholdere, komikeren Steve Martin, medgir at han øver høyt på et tale minimum 20 ganger før han skal holde den. Verdens beste taleholder øver høyt på en bryllupstale 20 ganger!

Selv de beste skuespillerne og foredragsholderne innrømmer at sommerfuglene de kjenner i magen før de skal opp på scenen aldri er noe som går bort helt og holdent. Dette er noe man trenger å innse. Uansett hvor godt du øver og forbereder deg til en presentasjon, vil det alltid være en følelse tilstede. Denne følelsen er det mulig å vende til noe positivt. Å betrakte sommerfuglene i magen som spontaniteten eller fortellergleden som forsøker å bryte løs, gjør at en ikke blir skremt av disse sommerfuglene. Ber man kroppen om mer av sommerfuglene i magen fremfor å stritte i mot dem går de ofte over i fortellerglede, entusiasme og humor i stedet.

En stor del av prosessen med å overfinne frykten for å snakke i forsamlinger er å rekontekstualisere at det som i dag føles som angst og ubehag, i morgen kan føles som forventning, spenning, entusiasme, og energi. Dette er det fullt mulig å få til enten ved å disiplinere seg og trene på egenhånd, eller ved å få hjelp fra en profesjonell som kan veilede og motivere deg. Psykolog Kristian Skåksrud Nibe tilbyr hjelp for prestasjonsangst via onlineterapi og psykologhjelp på nett.

Husk at øvelse gjør mester. Dess mer vi behersker et emne og har forberedt oss, jo mindre nervøse og bekymringsfulle blir vi også. Ta opp presentasjonen på bånd eller video og analyser ditt kroppsspråket og stemmebruken din. Se etter gester, vugging med bena, og fikling med hender og lignende du kan jobbe med og luke bort. Universiteter og høyskoler har auditorium som ofte står tomme som man kan bruke som øvingslokale. Tren på å holde presentasjonen foran et tomt auditorium for å venne deg til følelsen av å stå på scenen. Få venner til å høre på presentasjonen og gi dem tillatelse til å komme med ærlig og konstruktiv kritikk.

Det hjelper også å minne seg på at de aller fleste forsamlinger er veldig tilgivende. De bryr seg lite om du i et øyeblikk skulle rote det til litt, om du i et øyeblikk glemmer hva du skal si, om du må kikke på notatene dine en kort stund, og de forventer slett ikke at du begynner med en vits eller festlighet. Aksepter alle blundere med et glimt i øyet, og ha fokus på hva du ønsker å lære bort og gi av verdi.

Behandling av prestasjonsangst.

Ikke alle trenger å trene hjernen opp igjen til å bli komfortabel med disse følelsene gjennom et lengre psykoterapiforløp. Mange blir markant bedre på noen få terapitimer når de skjønner hvordan hjernen fungerer, hvordan de kan regulere angsten, samt hvordan de kan verne om egen spontanitet og utrykksform.

Andre har derimot et urealistisk bilde av hva som skal til for å overvinne angsten. De ønsker gjerne en teknikk som gjør at de ikke lenger får angst i slike situasjoner uten å forstå at den ubevisste hjernen lagrer på langt mer komplekse og blandede følelser knyttet til temaene aksept, kjærlighet, og spontanitet i nære relasjoner man trenger å bli bevisst og få kjent på før man blir kvitt angsten. Den prosessen kan i noen tilfeller ta ganske lang tid.

Kun online psykologhjelp.

Jeg tilbyr nå kun psykologhjelp på nett og er ikke lenger på kontoret i Oslo.

Bruk kontaktskjemaet ettersom jeg sjelden er tilgjengelig på telefon. Beskriv kort problemet og foreslå noen tider som passer for en førstetime. Jeg svarer som regel i løpet av noen timer, og senest neste virkedag.

Prisen er 1490,- kr per 45 min. time. Du må være over 18 år.

Boken vil lære deg:

• En effektiv angstreguleringsteknikk som roer ned angsten hvor og når som helst.
• De psykologiske årsakene til angst, stress, panikkanfall, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, tvangstanker, og psykosomatiske plager.
• Hva angst egentlig er (hint: angst betyr ikke at du er redd, angst er muskelspenninger som dekker over underliggende følelser).
• Hvordan hjernen faktisk fungerer og hvorfor den utløser angst for å dekke over følelser.
• Hvordan og hvorfor hjernen legger lokk på følelser (les: deprimerer dem), og hvordan man kan overvinne den depressive mekanismen som skaper og opprettholder depresjon og utbrenthet.
• Hvordan sortere tanker og lette på all tankekjøret.
• Hvordan finne sikkerhet i deg selv ved å komme i kontakt med følelsene dine.
• Hvordan du kan øke energinivået ditt ved å konstruktivt bruke følelsene dine.
• Hvordan du kan forbedre kommunikasjonen din med andre.
• Hvordan du kan håndtere energityver og folk som stresser deg.
• Hvordan du kan relatere med folk ved å være en person med integritet.
• Hvordan du kan sette grenser for ovenfor andre og bruke din naturlige styrke uten dårlig samvittighet.
• Hvordan du kan få bedre selvtillit og selvfølelse.
• Hvordan du kan unngå å hakke på deg selv og tvile på enhver beslutning du tar.
• Hvordan få bedre søvn ved å lære kroppen å slappe av i muskulaturen og roe ned tankekjør og bekymringer.

Psykologisk kunnskap og verktøy presentert på en lettfattelig måte.

Mange er ulykkelige og sliter med angst, stress, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, sosial angst, prestasjonsangst, fysiske smerter, lavt energinivå, kjedsomhet, kontinuerlige bekymringer, tankekjør, manglende entusiasme og mening i livet, eller problemer i relasjonene med andre.

Som oftest forstår de ikke hva som driver disse symptomene og ikke klar over de psykologiske mekanismene som gjør at kroppen enten blir anspent og urolig av seg selv (les: angst) eller mister energi (les: depresjon) og hvordan dette påvirker både tanker og følelser negativt.

I boka blir det forklart på en enkel måte hvordan angstmekanismen skaper ulike former og symptomer for angst og stress, og hvordan man kan overvinne denne automatiske angstresponsen en gang for alle.

Det blir også forklart hvordan den depressive mekanismen i kroppen skaper både utbrenthet og depresjon og hva man kan gjøre for å overvinne den og få energi og mening tilbake i livet sitt.

Boka inneholder teknikker og øvelser som gjør prosessen med å overvinne de ulike symptomene lettere og mer forståelig.

Reconnect to Your Core er tilgjengelig på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok (Kindle).