Depresjon og selvmord

Selvmordsfare? – Ring 113 hvis du trenger øyeblikkelig hjelp!

En suicidal person ber ikke nødvendigvis om hjelp, men det betyr ikke at hjelp ikke ønsket. De fleste suicidale vil egentlig ikke dø, de vil først og fremst slippe å lide.

Man bør ta enhver suicidal atferd seriøst, ettersom det ikke bare er et varsel om at vedkommende tenker på selvmord, men at det også er et rop om hjelp.

Hvis du mistenker at noen vurderer selvmord, kan man bli bekymret for å ta opp temaet. Men å snakke åpent om suicidale tanker og følelser kan redde liv. Ta opp temaet hvis du er bekymret og søk hjelp umiddelbart!

Verdens Helseorganisasjon anslår at omtrent en million mennesker tar livet av seg hvert år. Selvmord er et desperat forsøk på å unnslippe lidelse. Blindet av selvforakt, håpløshet og isolasjon, ser ikke den suicidale noen annen måte å oppnå befrielse og lettelse på enn gjennom døden. Tiltross for ønske om at smerten skal ta slutt, har de fleste suicidale en konflikt i seg om hvorvidt de skal ta livet sitt eller ikke. De ønsker som oftest at det fantes et alternativ til selvmord, men selv klarer de ikke å se et slikt alternativ.

Nettopp pga deres ambivalens rundt døden og det å dø, gir suicidale ofte direkte eller subtile varsler og antydninger om at de tenker på å ta sitt eget liv. Den beste måten å forhindre et selvmord er å vite hva disse varselstegnene vanligvis er og involvere seg hvis man ser dem.

De vanligste varselstegnene er

Prating om selvmord, døden, samt å skade seg selv: ”Jeg skulle ønske at jeg aldri hadde blitt født”, ”Hvis jeg ser deg igjen…”, ”Det hadde vært bedre om jeg hadde vært død

• Anskaffelse av dødelige gjenstander: skytevåpen, piller, kniver, barberblad, tau etc
• Opptatthet med døden: skriver dikt eller historier om døden og voldelige hendelser
• Mangel på håp for framtiden: hjelpesløshet, håpløshet, «føle seg fanget». Tro at tilværelsen ikke vil bli bedre
• Selvbebreidelse og selvhat: verdiløshet, skyld, skam, samt tenke at en er en byrde
• Plutselig fokus på økonomiske forpliktelser: skrive testamentet, ordne med forsikringer, lån og bankinnskudd
• Ta farvel: uvanlige eller uforventede besøk til venner og familie. Ta på seg skylden eller be om unnskyldning for tidligere konflikter
• Isolasjon: ønsker å være alene og ikke ha kontakt med venner og familie
• Selvdestruktiv atferd: økt alkohol, medisin eller narkotikabruk. Ta unødig risiko i trafikken, i sosiale situasjoner, eller med tilfeldige sexpartnere
• En plutselig følelse av ro: en plutselig periode som inntreffer der personen etter å ha vært veldig deprimert og tidligere suicidal blir rolig, påtatt avbalansert og glad. Dette er et alvorlig tegn som kan indikere at beslutningen om å ta sitt eget liv har blitt tatt!
• Sosial freidighet: uventede og upassende kommentarer som feks; ”du har alltid vært så fin/kjekk/snill…”, ”du har en av de fineste rumpene jeg vet om…etc.”. Dette er et alvorlig tegn som kan indikere at beslutningen om å ta sitt eget liv allerede er tatt!

Det finnes en del misoppfatninger vedrørende selvmord. En av dem er at mennesker som snakker om selvmord ikke gjennomfører det. Faktum er at de aller fleste som gjennomfører selvmord eller selvmordsforsøk har kommet med noen hint eller advarsler tidligere.

De fleste suicidale mennesker er heller ikke psykotiske eller gale. De er som regel veldig opprørte, sorgtunge, deprimerte eller fortvilte, men emosjonell smerte er ikke nødvendigvis tegn på en alvorlig psykiatrisk lidelse.

En annen misoppfatning er at hvis en person er bestemt på å ta sitt eget liv, så vil man ikke gjøre noe for å kunne stoppe det. Men selv den mest deprimerte person har ambivalente følelser i forhold til døden, og vingler helt til det siste med om han eller hun ønsker å leve eller dø. Impulsen som beslutter å gjøre slutt på livet, varer ikke for evig.

En annen myte om suicidale mennesker er at de ikke er villige til å søke hjelp. Studier av selvmordsofre viser derimot at mer enn halvparten hadde søkt medisinsk hjelp de siste seks månedene før deres død.

Den siste og kanskje mest alvorlige misoppfatningen er den at å snakke om selvmord kan føre til at noen får ideer de kanskje ikke ville fått. Men man gir ikke en suicidal person tanker og ideer de ikke allerede har ved å snakke om selvmord. Det motsatte er faktisk tilfelle. Å ta opp temaet og diskutere det åpent er en av de tingene man kan gjøre som hjelper en suicidal person mest.

Boken vil lære deg:

• En effektiv angstreguleringsteknikk som roer ned angsten hvor og når som helst.
• De psykologiske årsakene til angst, stress, panikkanfall, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, tvangstanker, og psykosomatiske plager.
• Hva angst egentlig er (hint: angst betyr ikke at du er redd, angst er muskelspenninger som dekker over underliggende følelser).
• Hvordan hjernen faktisk fungerer og hvorfor den utløser angst for å dekke over følelser.
• Hvordan og hvorfor hjernen legger lokk på følelser (les: deprimerer dem), og hvordan man kan overvinne den depressive mekanismen som skaper og opprettholder depresjon og utbrenthet.
• Hvordan sortere tanker og lette på all tankekjøret.
• Hvordan finne sikkerhet i deg selv ved å komme i kontakt med følelsene dine.
• Hvordan du kan øke energinivået ditt ved å konstruktivt bruke følelsene dine.
• Hvordan du kan forbedre kommunikasjonen din med andre.
• Hvordan du kan håndtere energityver og folk som stresser deg.
• Hvordan du kan relatere med folk ved å være en person med integritet.
• Hvordan du kan sette grenser for ovenfor andre og bruke din naturlige styrke uten dårlig samvittighet.
• Hvordan du kan få bedre selvtillit og selvfølelse.
• Hvordan du kan unngå å hakke på deg selv og tvile på enhver beslutning du tar.
• Hvordan få bedre søvn ved å lære kroppen å slappe av i muskulaturen og roe ned tankekjør og bekymringer.

Psykologisk kunnskap og verktøy presentert på en lettfattelig måte.

Mange er ulykkelige og sliter med angst, stress, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, sosial angst, prestasjonsangst, fysiske smerter, lavt energinivå, kjedsomhet, kontinuerlige bekymringer, tankekjør, manglende entusiasme og mening i livet, eller problemer i relasjonene med andre.

Som oftest forstår de ikke hva som driver disse symptomene og ikke klar over de psykologiske mekanismene som gjør at kroppen enten blir anspent og urolig av seg selv (les: angst) eller mister energi (les: depresjon) og hvordan dette påvirker både tanker og følelser negativt.

I boka blir det forklart på en enkel måte hvordan angstmekanismen skaper ulike former og symptomer for angst og stress, og hvordan man kan overvinne denne automatiske angstresponsen en gang for alle.

Det blir også forklart hvordan den depressive mekanismen i kroppen skaper både utbrenthet og depresjon og hva man kan gjøre for å overvinne den og få energi og mening tilbake i livet sitt.

Boka inneholder teknikker og øvelser som gjør prosessen med å overvinne de ulike symptomene lettere og mer forståelig.

Reconnect to Your Core er tilgjengelig på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok (Kindle).