En psykodynamisk forståelse av sosial angst.

Mange tenker at den sosiale angsten skyldes faktorer utenfor dem selv. En med sosial angst hører man gjerne si ting som:

  • jeg er redd for å bli avvist.
  • jeg føler folks forventninger.
  • jeg er under et enormt press.
  • jeg vil ikke skape konflikt.
  • jeg er redd for å vise andre at jeg har angst.
  • jeg må prestere.
  • jeg lider av angst for angsten.
  • jeg ønsker bare å bli likt.
  • jeg vet ikke hva jeg skal si til folk.
  • jeg frykter at folk vil tenke at jeg er uinteressant.

Men ingen av disse utsagnene er av såkalt intrapsykisk karakter. De har det til felles at de tror at angsten blir skapt av ytre faktorer, men angsten er noe som alltid kommer innenifra, den kommer ikke fra eksterne faktorer.

Utsagnene har et ytre angstfokus ettersom de antar at angsten skyldes andre folks handlinger. For eksempel, om andre avviser, utagerer, kritiserer, presser eller forventer, så antas det at disse handlingene i seg selv er det som skaper angst. Men det er ikke andres handlinger, meninger og holdninger per se som gir oss angst. Det er hvordan vi tolker, forstår, reagerer og emosjonelt forholder oss til andre folks handlinger som enten utløser følelser i oss eller eventuelt utløser angst om vi selv ikke er komfortable med disse følelsene.

 

Konflikttriangelet – en psykodynamisk model om psyken vår.

Til enhver tid er det kun tre psykologiske prosesser som foregår i et menneske. Enten føler vi en følelse, eller så kjenner vi angst som forsøker dekke over denne følelsen, ellers så «bruker vi » en forsvarsmekanisme til å distrahere oss fra følelsen.

Det første som skjer i psyken i en gitt situasjon er at følelser aktiveres. Hvis psyken har lært seg at noen følelser er «farlige» og kan forårsake smertefulle emosjoner, tar den ubevisste angstmekanismen (UAM) og dekker over følelsene med kroppslig anspenthet, dvs. angst. Forvandlingen av en følelse til angst er en prosess som skjer i løpet av få millisekunder inne i psyken vår.

Etter at angsten ubevisst har aktivert kroppen med spenninger aktiveres forsvarsmekanismene våre i løpet av noen få tidelssekunder. Forsvarsmekanismene våre, som inkluderer de fleste av våre automatiske tanker samt våre dysfuksjonelle handlingsmønstre, er psykens forsøk på å regulere angsten.

En bekymring er et eksempel på en forsvarsmekanisme. En bekymret person er ikke bevisst følelsene i kroppen ettersom han er distrahert i tankene sine med bekymringer. Derfor sier man at bekymringene forsvarer personen mot å kjenne på følelsene sine.

Disse tre mekanismene; følelsene, angsten og forsvarsmekanismene, inntreffer med så kort mellomrom at det i praksis er umulig å skille disse fra hverandre for en som ikke skjønner hva som skjer med kroppen eller som ikke har lært seg forskjellen på følelser, angst og forsvarsmekanismer. Disse tre prosessene kan vises grafisk gjennom det som kalles for Konflikttrianglet:

Sosial angst og forsvarsmekanismer.

De vanligste forsvarsmekanismene folk som sliter med sosial angst har er: 

  • Bekymring: En bekymring er en hypotetisk worst-case scenario tanke. «Tenk om folk tenker negativt om meg», «Tenk om de ikke liker meg», «Tenk om jeg blir nervøs» etc. Disse bekymringene eksisterer foreløpig ikke som en sannhet i virkeligheten ettersom de er hypotetiske. Mye bedre er det å håndtere situasjoner og problemer når de oppstår fremfor å dyrke dem frem på forhånd i fantasien. Bekymringer gjør en bare mer redd og nervøs, de gjør en ikke tryggere og mer selvsikker.
  • Passivitet: Innebærer å trekke seg unna og bli tiltaksløs når angsten kommer. Framfor å uttrykke seg spontant eller dele følelser med andre, prøver en passiv person å beskytte seg mot følelser ved å melde seg ut av situasjonen samt unngå å relatere med andre.
  • Ignorering: Å ignorere egne følelser og i stedet fokusere på andres ønsker og forventninger. Ved å hverken kjenne etter eller bli bevisst hva slags følelser en selv har i situasjonen får angsten lov til å løpe løpsk.
  • Eksternalisering: Å anta at angsten skyldes noe eksternt som feks. andre folk. «Jeg er stresset fordi folk har så store forventninger til meg», er et utsagn som illustrerer at man tror at angsten skyldes andre folks forventninger framfor å skjønne at angsten skyldes egne følelser som trigges fra det ubevisste basert på hvordan man tolker andre folk og seg selv i sosiale situasjoner.
  • Projisering: Vedkommende antar at folk er kritiske til han: «Hvis de ser at jeg har angst vil de tenke negativt om meg.». Å projisere er å forhåndsdømme andre og skaper en rekke følelser i en selv. Feks er det naturlig å bli irritert på folk som er kritiske til en. Tror man at andre er negative og kritiske folk påvirker det hvordan man forholder seg til dem. Dette blir en selvoppfyllende profeti ettersom andre ofte senser at personen de snakker med ikke er vennlig innstilt til dem.
  • Distansering: Beskriver en person som stenger av og ikke kommuniserer hvordan han faktisk har det, men konstruerer en fasade og later som alt er ok. Dette fører til en overfladisk og lite naturlig væremåte som naturlignok andre syntes er lite personlig og mangler nærhet.
  • Å sette seg under andre: Folk med sosial angst vektlegger ofte andre folks meninger og forventninger mer enn de vektlegger sine egne meninger, vilje, og spontanitet. Folk som setter seg under andre sier ofte ting som; «Jeg forsøker bare å unngå konflikt.». De reagerer ikke på folk som oppfører seg upassende og utagerende fordi de har lært seg at det er andre som har rett og de selv som tar feil, og at de bare må godta utagering og bebreidelser fra andre hvis de ønsker å være en del av gruppen.
  • Å ta andres ansvar: Folk med sosial angst tar ofte ansvaret for å holde en samtale i gang, og de tar selv skylden for at andre bidrar lite i samtalen. Da tenker de gjerne at de selv er uinteresante fremfor å forvente at andre folk også har et ansvar for å vise interesse.

 

Behandling av sosial angst.

Forsvarsmekanismer er dysfunksjonelle handlingsmønstre og antagelser om virkeligheten som holder en person unna egne følelser. Som regel forblir man i et dysfunksjonelt sosialt mønster så lenge man ikke er klar over hva som forårsaker angsten. Sosial angst skyldes følelser i egen kropp som vekkes til live fra det ubevisste i møte med andre. Man kan overvinne denne angstmekanismen og reprogrammere hjernen til å ikke reagere med en angstreaksjon ovenfor dine egne følelser.

Ved sosial angst er frykten for å ydmyke seg selv, tape ansikt, bli avvist, eller havne i en «konflikt» blitt så intens at den ignorerer fullstendig ens egne følelser. Man gjør store anstrengelser for å unngå å havne i slike situasjoner, og man grubler, bekymrer seg, og forsøker å spå i fremtiden fremfor å akseptere seg selv og tillate seg selv å være spontan og autentisk i sosiale settinger. Folk med sosial angst har derfor fokus på å unngå noe negativt, fremfor å ha fokus på å oppnå noe positivt som feks vennskap, kjærlighet, glede, og læring.

Dynamisk korttids psykoterapi kan hjelpe en til å behandle angsten og dermed føre til at man tar tilbake kontrollen over eget liv. Mange som begynner med psykoterapi føler at de får godt utbytte av dette og at de raskt blir tryggere på seg selv.

Jeg jobber som psykolog på nett og tilbyr online psykologhjelp slik at du kan få hjelp til å behandle sosial angst uavhengig av bosted og helse.

Artikler om sosial angst.

Symptomer på sosial angst

Angstsymptomene ved sosial angst er de samme som for øvrige angstlidelser. Angsten kanaliseres enten gjennom den stripete muskulaturen, glattmuskulaturen, og/eller som en kognitiv/perseptuell forstyrrelse. Les mer

Prestasjonsangst.

For mange kommer angsten tilsynelatende helt uten grunn. De er ikke redde eller bekymret sier de, men de klarer allikevel ikke forklare hvorfor kroppen reagerer med angst i en situasjon der de skal si noe til en forsamling. Les mer

Hva er sosial angst?

Sosial angst er den tredje vanligste psykologiske lidelsen. Det er en frykt for visse sosiale situasjoner der utfallet er uvisst og man frykter man vil bli vurdert. Les mer

Behandling av sosial angst.

Det er mulig å overvinne sosial angst hvis man er motivert til prosessen. Psyko-dynamiske, kognitive, metakognitive og atferdsteknikker er effektivt ved behandlingen. Les mer

Mest leste artikler.

Symptomer på utbrenthet.

Man blir ikke utbrent over natten. Snarere kommer symptomene gradvis og over tid. I begynnelsen merker man at motstanden mot jobben blir større og større og man begynner kjenne det på kroppen. Les mer

Symptomer på stress.

Symptomene på stress er de samme som for angst. Stresset kanaliseres i kroppen på tre måter: 1) via stripete muskulatur, 2) gjennom glattmuskulatur, eller 3) som kognitive og perseptuelle forstyrrelser. Les mer

Symptomer på depresjon.

Vi har alle svingninger i humøret og gode og dårlige dager. Å være nedtrykt fra tid til annen er normalt, men når tomhet, mangel på energi og fortvilelse ikke gir slipp kan det være et tegn på depresjon. Les mer

Hvordan mestre sosial angst.

For å overvinne sosial angst er det flere ting man kan gjøre, feks: redusere angstsymptomene, bli bevisst egne følelser, bli bevisst egne intensjoner, samt utfordre dysfunksjonelle forsvarsmekanismer. Les mer

Bestill online psykologtime via kontaktskjema.

14 + 4 =

Kun online psykologhjelp.

Jeg tilbyr nå kun online psykologhjelp som psykolog på nett og er ikke lenger tilgjengelig på kontoret i Oslo.

Bruk kontaktskjemaet ettersom jeg sjelden er tilgjengelig på telefon. Beskriv kort problemet og foreslå noen tider som passer for en førstetime. Jeg svarer som regel i løpet av noen timer, og senest neste virkedag.

Prisen er 1490,- kr per 45 min. time. Du må være over 18 år.

Populært fra bloggen.

14 tips for hvordan håndtere stress & bekymringer.

38 % av oss bruker en stor del av tilværelsen på bekymringer. Få praktiske tips om hvordan bryte denne vanen samt hvordan redusere stress i hverdagen. Les mer

Tinnitus – kan psykologisk behandling hjelpe?

Ca 800 000 nordmenn lider av tinnitus, noen i så stor grad at det ødelegger livskvaliteten betraktelig. Psykologisk behandling kan lindre symptomtrykket. Les mer

Hva er kognitiv psykologi og kognitiv adferdspsykologi (CBT)?

CBT er en effektiv terapimetode som brukes i behandlingen av en rekke angstlidelser, psykosomatiske lidelser, samt depresjoner og relasjonsvansker. Les mer

Hva er de vanligste forsvarsmekanismene?

Forsvarsmekanismene våre forsvarer oss mot våre ubehagelige følelser. Ved å bli bevisst de vanligste forstår man mer av egen psyke og hvorfor andre reagerer som de gjør. Les mer

Nå ute: Effektiv selvhjelpsbok

Bli kvitt angst, stress og utbrenthet.

Mange er lei av å leve med angst, stress og utbrenthet og ønsker seg en bedre og symptomfri tilværelse fylt med indre ro, energi, og selvtillit.

Jeg har skrevet en lettlest selvhjelpsbok (på engelsk) som forklarer hvordan dette kan la seg gjøre. Den fås kjøpt på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok (Kindle). Les mer om boka her >

Boken vil lære deg:

  • En effektiv angstreguleringsteknikk som roer ned angsten hvor og når som helst.
  • De psykologiske årsakene til angst, stress, panikkanfall, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, tvangstanker, og psykosomatiske plager.
  • Hva angst egentlig er (hint: angst betyr ikke at du er redd, angst er muskelspenninger som dekker over underliggende følelser).
  • Hvordan hjernen faktisk fungerer og hvorfor den utløser angst for å dekke over følelser.
  • Hvordan og hvorfor hjernen legger lokk på følelser (les: deprimerer dem), og hvordan man kan overvinne den depressive mekanismen som skaper og opprettholder depresjon og utbrenthet.
  • Hvordan sortere tanker og lette på all tankekjøret.
  • Hvordan finne sikkerhet i deg selv ved å komme i kontakt med følelsene dine.
  • Hvordan du kan øke energinivået ditt ved å konstruktivt bruke følelsene dine.
  • Hvordan du kan forbedre kommunikasjonen din med andre.
  • Hvordan du kan håndtere energityver og folk som stresser deg.
  • Hvordan du kan relatere med folk ved å være en person med integritet.
  • Hvordan du kan sette grenser for ovenfor andre og bruke din naturlige styrke uten dårlig samvittighet.
  • Hvordan du kan få bedre selvtillit og selvfølelse.
  • Hvordan du kan unngå å hakke på deg selv og tvile på enhver beslutning du tar.
  • Hvordan få bedre søvn ved å lære kroppen å slappe av i muskulaturen og roe ned tankekjør og bekymringer.

 

Psykologisk kunnskap og verktøy presentert på en lettfattelig måte.

Mange er ulykkelige og sliter med angst, stress, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, sosial angst, prestasjonsangst, fysiske smerter, lavt energinivå, kjedsomhet, kontinuerlige bekymringer, tankekjør, manglende entusiasme og mening i livet, eller problemer i relasjonene med andre.

Som oftest forstår de ikke hva som driver disse symptomene og ikke klar over de psykologiske mekanismene som gjør at kroppen enten blir anspent og urolig av seg selv (les: angst) eller mister energi (les: depresjon) og hvordan dette påvirker både tanker og følelser negativt.

I boka blir det forklart på en enkel måte hvordan angstmekanismen skaper ulike former og symptomer for angst og stress, og hvordan man kan overvinne denne automatiske angstresponsen en gang for alle.

Det blir også forklart hvordan den depressive mekanismen i kroppen skaper både utbrenthet og depresjon og hva man kan gjøre for å overvinne den og få energi og mening tilbake i livet sitt.

Boka inneholder teknikker og øvelser som gjør prosessen med å overvinne de ulike symptomene lettere og mer forståelig.

Reconnect to Your Core er tilgjengelig på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok (Kindle).