Tvangslidelse/OCD – få hjelp til å bli kvitt tvangstankene & tvangshandlingene.

Jeg har jobbet som privatpraktiserende psykolog i 14 år og har hjulpet mange komme ut av den onde sirkelen med tvangstanker og tvangshandlinger. Med rett hjelp er det mulig å bli kvitt OCD plagene.

Jeg tilbyr psykologtimer på nett for behandling av OCD/tvangslidelse.

Bruk kontaktskjema for timehenvendelser. Jeg har kort ventetid.

Bestill time på kontaktskjema

Beskriv kort problemet og foreslå noen tidspunkter for en førstetime. Jeg svarer som regel i løpet av noen timer, og senest neste virkedag.

Prisen er 1500,- kr per 45 min. time.

Tvangslidelse (OCD) – symptomer & definisjon.

Tvangslidelse, også kalt OCD etter den engelske forkortelsen for Obsessive Compulsive Disorder, defineres som en langvarig angstlidelse som innebærer ukontrollerbare og gjentagende tanker (obsessions), samt en trang til å repetitivt utføre visse typer atferd/handlinger (compulsions).

Karakteristisk for tvangslidelser er at de:

  • Er uønskede – at vedkommende ikke ønsker å ha dem og har en indre motstand mot dem.
  • Er irrasjonelle – at vedkommende vet at tankene og atferdene er irrasjonelle, men fortsatt føler en trang til å gi dem oppmerksomhet og utføre dem.
  • Er tidsforbrukende – at man bruker mye tid og energi på tvangstankene og tvangshandlingene.
  • Ikke skaper glede og lykke – men snarere angst og depresjon.
  • Skaper sosiale problemer og isolasjon – og negativt påvirker ens relasjoner både på jobb og privat.

 

Årsakene til OCD.

Hvorfor noen utvikler OCD, og ikke en annen angstlidelse, avhenger av både biologi, genetikk, personlighet, miljøfaktorer, kvaliteten på relasjoner, opplevd mestring, frihet, og mening i tilværelsen, samt oppdragelse, familiedynamikk og tilknytningsmønstre.

OCD kategoriseres som en angstlidelse, men har flere likhetstrekk med autisme. Hovedgrunnen til at den kategoriseres som en angstlidelse er fordi man antar at tvangstankene og tvangshandlingene fungerer som en forsvarsmekanisme mot smertefulle ubevisste følelser, og at behandlinger som har fokusert på å redusere angstnivået og angstsymptomene har redusert tvangssymptomene også.

Handlings- og tankemønstrene karakteristisk for OCD begynner ofte allerede i barndommen som et symptom på ubevisste og undertrykte følelser, men etter hvert utvikler symptomene seg til å bli hovedproblemet ettersom tvangssymptomene gradvis spiser opp mer tid og energi.

«Frykten» eller tvangstankene betraktes ikke av psykodynamiske psykologer som årsaken til angstlidelsen. Snarere antar man at trykket av ubevisste følelser har utløst den, og at individet snarere enn å kjenne på og håndtere disse ukomfortable følelsene har utviklet tvangssymptomer som en måte å regulere angsten som dekker over disse følelsene.

De 4 hovedsymptomene til OCD/tvangslidelser.

Invaderende tanker – som for eksempel å skade seg selv eller andre («Tenk om jeg glemmer å skru av komfyren og hele blokka brenner ned?!»), helsebekymringer og hypokondriske tanker om sykdom eller smitte, magisk tenkning om tall og symmetri, samt å bekymre seg for om man kommer til å gjøre noe man ikke har villet («Tenk om jeg hopper utfor den trappa her!»).

Tvangshandlinger – som å må ta på ting eller å må unngå å ta på ting, kontroll- og sjekkeatferd (komfyren, ytterdøren, eller det elektriske anlegget før man forlater huset), vasking og rengjøring (håndvask, desinfisere alle dørhåndtak), bekreftelsesatferd (å sjekke at ytterdøren er låst 20 ganger før man kan gå hjemmefra), samt magisk tall og symmetriatferd (som å må sitte på rad nummer 4 på kinoen).

Kontrollerende eller sjefete atferd – å bestemme over andre ved å bruke OCD’en som unnskyldning til å beordre folk. For eksempel å insistere på at man må spise på visse steder eller at man må unngå visse steder. Ofte bruker man skyldfølelse ovenfor andre til å legge press på dem til å gjøre som man selv vil. Denne atferden har ofte en sekundær gevinst. Man får hele tiden viljen sin uten å virke uttalt dominerende («Det er OCD’en som sier det, ikke jeg.».

Strategier for å dekke over OCD’en og forhindre at andre legger merke til den. Disse strategiene kan utvikle seg til å bli ganske detaljerte og utspekulerte og kreve såpass mye energi og planlegging at de til slutt blir nesten et like stort problem som selve OCD’en. De fleste OCD’ere har en god del skam knyttet til lidelsen, men skammen og strategiene for å skjule den gjør lidelsen bare verre.

 

Invaderende tanker.

Bare fordi du tenker en tanke så betyr ikke det at det er du som er oppfinneren av denne tanken eller at tanken har en signifikant betydning. Mange OCD’ere sliter med å skjønne dette konseptet. Ofte tar de kredit for en tanke eller skylden for at de tenker noe, samt at de ofte tror at bare fordi de tenker en tanke så er denne tanken sann.

Det er viktig å bli bevisst at man ikke er oppfinneren av alle sine tanker, men bare observatøren av dem. Dette kan bevises hvis du forsøker å slutte og tenke. Du vil fort oppdage at det ikke er mulig å slutte å tenke. Selv om du forsøker å si til hjernen at du ønsker å ha det helt stille inne i topplokket vil du ikke få det til. Hjernen slutter nemlig aldri å tenke.

Hvis det var slik at du er oppfinneren av alle tankene så burde du også være i stand til å skru dem av og få det til å bli helt stille inne i hodet. Men siden du ikke evner å skru av tankene dine og få det til å bli helt stille inne i knollen så betyr det logisk at du ikke er oppfinneren av alle tankene, men kun den som hører, eller observerer, at tankene er tilstede.

Selv om en tanke detter ned i hodet på en så betyr ikke det at tanken dermed er sann. Man kan tenke en tanke; «Tenk om jeg klarer å fly som en fugl?», men det betyr ikke at tanken er sann eller at sannsynligheten for at du skal klare å fly som en fugl har økt. Allikevel tenker mange tvangsnevrotikere at tanken som opptar sinnet deres er sann rett og slett fordi de tenker tanken og at kroppen deres er engstelig eller emosjonelt aktivert samtidig.

OCD’ere sliter for eksempel med å begripe at tanken: «Husket jeg på å skru av komfyren før jeg dro hjemmefra?» ikke nødvendigvis er sann bare fordi de tenker tanken og er angstfulle i øyeblikket. De setter ofte likhetstegn mellom sannhetsgehalten av en tanke og angstnivået i kroppen. Desto mer angst de har dess sannere er tanken de tenker antar de.

En hovedutfordring til OCD’ere er å lære seg å skille mellom tanker og følelser. Når tanker og følelser ikke har en klar distinksjon, men blir antatt å være en og samme ting, vil OCD’ere fortsette med å bli skremt av tankene sine og de vil fortsette med å feilaktig sette likhetstegn mellom angst og frykt

Alle får fra tid til annen uønskede tanker, men OCD’ere får dem oftere og deres subjektive ubehag av å tenke dem oppleves som sterkere og mer intens. OCD’ere har oftere tanker med et voldelig eller seksuelt innhold. Vanlig er tanker som handler om at de skal dø, få en sykdom, eller skade seg selv eller andre. De har mange bekymringstanker, dvs hypotetiske tanker om fremtiden som begynner med «Hva hvis» eller «Tenk om».

OCD’ere har et overdrevent fokus på å holde seg fysisk trygg, og de tenker at de må konstant passe på farer som kan inntreffe ellers vil det skje noe katastrofalt. OCD’ere er hellig overbevist om at det er frykten deres som holder dem trygg, og de ignorerer helt det faktum at det er deres egenskaper, erfaring, intelligens, og årvåkenhet som holder dem trygg.

På mange måter har OCD’ere en overaktiv reptilhjerne som dominerer over den rasjonelle hjernen. Ved konstant repetisjon av frykt og bekymringer og mangel på realitetstesting av disse har tvangssymptomene en tendens til å bli verre og mer eksentriske med årene.

Tvangsnevrotikere har en sterk motstand til egne tanker og prøver kontinuerlig å vinne en indre kamp om hvilke tanker som skal få lov til å entre sinnet deres. Denne tendensen bidrar dessverre bare til at såkalte uønskede tanker øker i både frekvens og intensitet. Å forsøke og forhindre tanker i å dette ned i hode på en bidrar bare til kroppslig anspenthet og at tankene repeteres.

Noen teorier hevder at egoet/psyken forsøker å få en til å akseptere eksistensen til enhver tanke som for øyeblikket opptar sinnet, uten at det betyr at man skal godta tanken eller etterfølge hva den foreslår. Ved å øve på å gi slipp på å kontrollere hvilke tanker som sinnet produserer, samt å akseptere tanker snarere enn å sloss mot dem, blir man mer avslappet og mindre engstelig.

 

Tvangshandlinger

I følge psykodynamisk teori har tvangshandlinger som regel ikke noen dypereliggende mening annet enn at de er repetitive handlinger som har som funksjon å regulere angst, samt å fungere som en distraksjon fra ukomfortable følelser.

For eksempel, hvis en person har en tvangshandling som går ut på å vaske hendene etter å ha tatt på håndtak så betyr ikke det at man i barndommen opplevde noe traumatisk knyttet sykdom eller død som en følge av dårlig håndhygiene.

Ofte konstruerer egoet en irrasjonell og ikke-eksisterende frykt som fungerer som en distraksjon fra kroppens angst og ukomfortable følelser. Når kroppen er engstelig bidrar tvangshandlingene til å redusere angsten, ettersom de er en distraksjon vekk fra ubehaget angsten medfører. «Jeg må vaske hendene for å unngå smitte som kan føre til at jeg blir syk og dør.»: Håndvasken fungerer da som en distraksjon fra angsten og ubevisste følelser

Variasjonen og typen tvangshandlinger er det bare fantasien som setter grenser for. Egoet kan finne opp enhver handling som fungerer som et ritual eller en handling som må gjennomføres. De fleste tvangshandlinger har dog visse fellestrekk og de vanligste tvangshandlingene dreier seg om å sjekke elektrisk anlegg mot brann, sjekke at dører er låst, sjekke kroppen for symptomer og smitte, vasking og renslighet for å unngå bakterier og sykdom, eller andre ritualer som skal forhindre død, skade eller sykdom. Ritualer knyttet til tall, nummerering, orden og symmetri som skal forhindre uflaks eller at man blir jinxet er vanlig. Ritualer knyttet til overtro og spøkelser, religiøse ritualer, eller seksuelle tvangshandlinger er også vanlig. Alle disse ritualene gjøres for å holde seg selv trygg som regel, sjeldnere er at man har tvangshandlinger som går ut på å holde andre trygg.

I behandlingen av tvangslidelsen er det en tabbe å kun fokusere på tvangshandlingen uten å adressere den underliggende angsten, ettersom tvangshandlingen som regel bare vil bytte til noe nytt. For eksempel, hvis en person via eksponeringsterapi alene har klart å stoppe med å dobbeltsjekke komfyren før han forlater leiligheten, men uten å adressere underliggende følelser og konflikter, så er det som regel bare et spørsmål om tid før en annen type tvangshandling oppstår for å fylle tomrommet.

Dette er samme mekanismen man observerer med folk som har jobbet med å overvinne en fobi. Ofte ser man at en person som kurerer fobien sin ved hjelp av eksponeringsterapi uten å fokusere på rollen følelser og relasjoner spiller i personens liv snart utvikler en fobi mot noe helt annet.

Ofte fortsetter tvangshandlingene til emosjonelle og relasjonelle konflikter har fått en resolusjon. Derfor fokuserer psykoterapi gjerne på helt andre temaer enn bare tvangshandlingen. I psykoterapi forsøker en å komme til bunns i emosjonelle og relasjonelle utfordringer og problemer for på den måten å lette på symptomtrykket.

 

OCD og sekundærgevinst.

OCD har som regel sekundærgevinster som opprettholder lidelsen. For eksempel brukes lidelsen som en unnskyldning til å kontrollere familien eller parforholdet ved å rettferdiggjøre at en kan oppføre seg dominerende, utagerende, sinna, urettferdig, eller upassende uten at noen kan si noe på det med mindre de risikerer å bli anklaget for å være lite sensitive og forståelsesfulle i retur.

Ettersom tvangslidelsen ofte utvikler seg til å bli altomfattende i tilværelsen har det vært spekulert at hovedfunksjonen til lidelsen er å forhindre individet å møte virkeligheten og ta fullt og helt ansvar for den. Dette har vært antatt fordi at så lenge en person er opptatt i sitt eget sinn med tvangstanker eller opptatt med sine ritualistiske tvangshandlinger så går dagene og årene mens tvangsnevrotikeren unngår normale relasjoner og ansvarsområder.

Mange er sosialt isolerte og sliter med å skape stabile og langvarige relasjoner. De er ofte så preget av symptomer at de unngår muligheter på jobb og privat som kan være konstruktive ettersom det kan innebære mer ansvar og at folk kommer tettere på dem. Mange tvangsnevrotikere er derfor selvstendig næringsdrivende eller jobber i et felt der de får være alene.

OCD kan også brukes som en unnskyldning for å ikke lykkes, og derfor beskytter det et individs selvfølelse og selvtillit. Inne i sitt eget sinn får man lov til å være verdensmester for folk skulle bare visst hva en kunne fått til hvis ikke tvangssymptomene hadde plaget en sånn er tanken.

Hvis du sliter med OCD, ta tid til å ærlig reflektere over hvilke sekundærgevinster lidelsen kan gi deg. Forsøk å utfordre deg selv om du er villig til å gi slipp på disse gevinstene og dermed ta risikoen på å leve både uten å kontrollere folk, samt uten å kontrollere utfallet av situasjoner.

 

Aksept vs. Cover-up strategier.

Å forsøke holde tvangslidelsen hemmelig og utvikle strategier for å skjule den fra andre bidrar som regel bare til å gjøre lidelsen verre. Når man kan akseptere OCD’en som den er og ikke skamme seg over den og forsøke holde den hemmelig så vil symptomtrykket faktisk reduseres.

Ofte er hemmeligholdet basert på en antagelse at andre vil bedømme en negativt og se på en som mindre verdig hvis de vet om tvangssymptomene. Men denne antagelsen forhåndsdømmer andre som lite kjærlige og lite aksepterende og gjør en anspent og paranoid.

Folk ser ofte an en situasjon og vurderer hvordan du selv tar situasjonen før de reagerer ovenfor deg. Hvis du klarer å forholde deg til tvangssymptomene med humor, aksept, og med letthet, så vil andre gjøre det også. Men hvis du derimot skammer deg og blir defensiv rundt tvangssymptomene vil andre også reagere avventende av frykt for å ikke fornærme deg. Det skaper avstand mellom deg og andre når andre skjønner at det er visse ting du tenker er for flaut eller skambelagt å snakke om eller tulle med.

Forsøk å bli bevisst strategiene du bruker for å holde tvangssymptomene hemmelig, samt hvilke aspekter av OCD’en du ikke vil at andre skal se. Spør deg selv om det er mulig å akseptere tvangslidelsen som den er snarere enn å ha motstand mot den.

Les mer om Behandling av tvangslidelser/OCD her.

Artikler om angst.

Symptomer på angst.

Ettersom angst omfatter en rekke beslektede tilstander og symptomer, kan angstsymptomene i praksis se veldig forskjellig ut fra person til person. Det de fleste ikke vet er at angst kanaliseres i kroppen på tre forskjellige måter Les mer

Panikkangst.

For en som har panikkanfall kjennes angsten så overveldende ut at man tror ens siste time har kommet. Man opplever følelser, angst og tanker som om de er en og samme fenomenet, og blir dermed livredd for det som skjer i kroppen. Les mer

Behandling av angst.

Det som kurerer angsten er å bli komfortabel og aksepterende av alle sine følelser, ettersom angstmekanismen trigges som en respons til ubevisste følelser og forsøker holde disse utenfor bevisstheten. Les mer

Behandling av OCD.

OCD, dvs. tvangstanker og tvangshandlinger, kan være vrient å overvinne, men både ISTDP og kognitiv adferdsterapi har vist seg å være effektive behandlingsmetoder mot lidelsen. Les mer