Symptomer på depresjon

De vanligste symptomene på depresjon er:

  • Lavt energinivå og utmattelse.
  • Mangel på interesse for aktiviteter som tidligere ga mening og glede.
  • Passivitet og tiltaksløshet.
  • Tomhet framfor kontakt med følelser.
  • Isolasjon.
  • Tanker om håpløshet, verdiløshet, og likegyldighet.
  • Søvnforstyrrelser – oversoving/undersoving.
  • Appetittforstyrrelser – overspising/underspising.
  • I noen tilfeller tanker om døden.
  • Somatiske symptomer – vondt i ryggen, nakkesmerter, mageproblemer etc.
  • Bekymringer, worst-case scenarioer, og pessimisme.
  • Passiv-aggressiv væremåte – skifter mellom tilbaketrening og utagering.
  • Konsentrasjonsvansker.
  • Beslutningsvegring.
  • Lav selvfølelse.
  • Selvkritisk og tvilende.
  • Negativitet – om seg selv, verden og andre.
  • Vedvarende skyldfølelse.

Depresjon er veldig hemmende for den det gjelder, og livskvaliteten forringes markant for en som er deprimert. Graden av de ovennevnte symptomene varierer i stor grad fra person til person.  Under depresjonens forløp er det også vanlig at symptomene varierer i intensitet. Har flere av symptomene pågått i over to uker bør man vurdere å søke hjelp for å komme fortest mulig ut av den depressive tilstanden.

 

Depressive symptomer i praksis

Depresjon kjennetegnes hovedsaklig av et lavt energinivå, overdrevne bekymringer, pessimisme, negative tenkemåter, samt mangel på initiativ og ansvarstaking.

Den deprimerte er overdrevent pessimistisk og kritisk både mot en selv, verden og andre, og forventer mislykkethet og skuffelse i nær sagt alle situasjoner. Ofte vil de bruke tidligere «fiaskoer» eller mislykkede opplevelser som påminnelser som rasjonaliserer disse antagelsene.

Når man er deprimert har man så lav selvfølelse at man sjelden hevder seg selv eller står opp for det man mener. Man forholder seg ofte passiv når utfordringer eller gjøremål oppstår og tviler ofte på egne beslutninger og gjennomføringsevnen. Selv når de opplever suksess vil de gjerne tone ned eget bidrag og innsats og tillegge det hele flaks eller tilfeldighet.

En objektiv vurderingsevne av egne tanker og antagelser, egne ferdigheter og evner, og av egen situasjon og andre mennesker er en beskyttelsesfaktor mot depresjon.

Bekymringer og negative tenkemåter er faktorer som gjør det vanskelig å delta i sosiale aktiviteter. Derfor er sosial isolasjon vanlig, og mange deprimerte slutter å sosialisere seg fordi de ikke tror de kommer til å få noe ut av det. Dette fører til en negativ spiral da økt sosial isolasjon fører til en større grad av depresjon.

Deprimerte har også en tendens til å bruke passive mestringsstrategier, eller at de helt og holdent unngår å forholde seg til problemene sine. Et handlingsmønster som kalles «lært hjelpesløshet» oppstår når tidligere forsøk på å løse problemer har vært mislykket. Derfor begynner man å unngå å ta fatt på problemene sine ettersom man forventer at man ikke vil klare å løse dem på en vellykket måte.

 

Depresjon som diagnose

I følge diagnosemanualen for psykiske lidelser DSM-IV, må fem av ni av disse symptomene ha vært tilstede i minst to uker, for at man skal oppfylle de diagnostiske kriteriene for depresjon:

1. En depressiv følelsestilstand.
2. Minsket interesse i alle eller de fleste aktiviteter.
3. Vekttap eller vektøkning, eller endringer i appetitten.
4. Insomnia (søvnløshet) eller hypersomnia (oversoving).
5. Psykomotorisk agitasjon eller retardasjon.
6. Trøtthet eller tap av energi.
7. Følelser av verdiløshet og/eller overdreven skyldfølelse.
8. Minsket evne til å tenke, konsentrere, eller ta beslutninger.
9. Gjentatte tanker om døden, selvmord, selvmordsplaner eller selvmordstanker.

Depresjon karakteriseres av minst én depressiv episode, uten at man har erfart maniske episoder i samme periode. Maniske tilstander karakteriseres av perioder med intens energi, eufori, forvrengt tenkning, og utagering.

For å få diagnosen depresjon, må de depressive symptomene være tilstede det meste av dagen, hver dag, i minst to uker. Symptomene må også være av en slik art at de forstyrrer ens sosiale og/eller arbeidsmessige funksjonsevne.

Hvis man er i stand til å oppfylle forpliktelsene sine i arbeidslivet, ovenfor familien, samt andre sosiale aktiviteter, har man en mild form for depresjon. Hvis vedkommende har problemer med å komme seg ut av sengen om morgenen, og ikke lenger kan utføre sine forpliktelser både profesjonelt og privat, har man en moderat form for depresjon. Hvis personen tenker på døden, og det å dø, samt at personen ikke har kommet ut av sengen på lenge, ikke spist eller klart å ta hånd om seg selv, og/eller har atferd som kan være av grensepsykotisk karakter, har man en alvorlig grad av depresjon.

Har man oppfylt kriteriene for depresjon i to år eller mer, har man i følge DSM-IV en kronisk depresjon. Enkeltstående depressive episoder er relativt sjeldne, og det er stor sannsynlighet for at hvis man har vært deprimert før, så vil sannsynligheten øke for at man senere vil oppleve nye depressive episoder.

Personer med andre psykiske symptomer kan oftere enn befolkningen forøvrig oppleve depressive symptomer. De med generalisert angstlidelse har oftere depressive symptomer og humørsvingninger. Depressive symptomer korrelerer også høyt med unngående-, borderline- og obsessiv-kompulsiv personlighetsforstyrrelse.

 

Tristhet og sorg er ikke psykiske lidelser

Noen ganger kan depressive symptomer være tilstedeværende uten at man får diagnosen depresjon. Dette fordi at depressive lidelser er ikke det samme som tristhet eller sorg som kommer som følge av et tap av noen som står en nær.

Hvis tap eller sorg etter en spesifikk hendelse er årsaken til de depressive symptomene, samt at de varer kortere enn to måneder, vil man ikke kalle tilstanden for depresjon.

Alle mennesker opplever følelser av tristhet fra tid til annen, og dette er en del av den menneskelige natur og bør ikke sykeliggjøres. Depressive symptomer blir først regnet som problematiske når de varer lengre enn to uker og de opptrer sammen med vanskeligheter med å gjennomføre dagligdagse aktiviteter og oppgaver.

Psykoterapi kan hjelpe deg med å overvinne depresjonen og få energi og motivasjon tilbake. Ta kontakt i dag via kontaktskjema nedenfor for en timeavtale. Jeg tilbyr onlineterapi og psykologtimer via videolink på nettet.

Bestill time via kontaktskjema

3 + 13 =

Endring i praksis høsten 2018.

Fra og med oktober 2018 gikk jeg over til å kun tilby online timer, dvs at jeg ikke lenger er tilgjengelig på kontoret i Solligt. 2 i Oslo.

Jeg nås lettest via kontaktskjema ettersom jeg sjelden er tilgjengelig på telefon. Jeg svarer deg som regel i løpet av noen timer, og senest neste virkedag.

Skriv kort om problemet du ønsker hjelp til, samt nevn noen tider det passer for deg å ha en førstetime.

Du må være over 18 år for å bestille time.

Artikler om depresjon

Hvordan overvinne depresjon – tips.

Selv om å overvinne depresjon hverken er lett eller raskt gjort, er det langt i fra umulig. Denne artikkelen gir deg tips og teknikker for hvordan komme ut av den depressive tilstanden. Les mer

Behandling av depresjon.

Å være nedtrykt fra tid til annen er et normalt aspekt ved livet, men når tomhet, mangel på energi og fortvilelse ikke vil gi slipp kan det være et tegn på depresjon. Les mer

Hva er dystymi?

Dystymi er en depressiv lidelse som har lignende trekk som klinisk depresjon. Dystymi har mildere symptomer enn depresjon, men til gjengjeld varer den lengre. Les mer

Depresjon og selvmord.

Hvis du mistenker at noen vurderer selvmord, kan man bli bekymret for å ta opp temaet. Men å snakke åpent om suicidale tanker og følelser kan redde liv. Ta opp temaet hvis du er bekymret og søk hjelp umiddelbart! Les mer

Nå ute: Effektiv selvhjelpsbok

Bli kvitt angst, stress og utbrenthet.

Mange er lei av å leve med angst, stress og utbrenthet og ønsker seg en bedre og symptomfri tilværelse fylt med indre ro, energi, og selvtillit.

Jeg har skrevet en lettlest selvhjelpsbok (på engelsk) som forklarer hvordan dette kan la seg gjøre. Den fås kjøpt på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok (Kindle). Les mer om boka her >

Boken vil lære deg:

  • En effektiv angstreguleringsteknikk som roer ned angsten hvor og når som helst.
  • De psykologiske mekanismene som forårsaker angst, stress, panikkanfall, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, tvangstanker, og psykosomatiske plager.
  • Hva angst egentlig er (hint: angst betyr ikke at du er redd, angst er muskelspenninger som dekker over underliggende følelser).
  • Hvordan hjernen faktisk fungerer og hvorfor den utløser angst for å dekke over følelser.
  • Hvordan og hvorfor hjernen legger lokk på følelser (les: deprimerer dem), og hvordan man kan overvinne den depressive mekanismen som skaper og opprettholder depresjon og utbrenthet.
  • Hvordan sortere tanker og lette på all tankekjøret.
  • Hvordan finne sikkerhet i deg selv ved å komme i kontakt med følelsene dine.
  • Hvordan du kan øke energinivået ditt ved å konstruktivt bruke følelsene dine.
  • Hvordan du kan forbedre kommunikasjonen din med andre.
  • Hvordan du kan håndtere energityver og folk som stresser deg.
  • Hvordan du kan relatere med folk ved å være en person med integritet.
  • Hvordan du kan sette grenser for ovenfor andre og bruke din naturlige styrke uten dårlig samvittighet.
  • Hvordan du kan få bedre selvtillit og selvfølelse.
  • Hvordan du kan unngå å hakke på deg selv og tvile på enhver beslutning du tar.
  • Hvordan få bedre søvn ved å lære kroppen å slappe av i muskulaturen og roe ned tankekjør og bekymringer.

Mange folk er ulykkelige og sliter med angst, stress, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, sosial angst, prestasjonsangst, fysiske smerter, lavt energinivå, kjedsomhet, kontinuerlige bekymringer, tankekjør, manglende entusiasme og mening i livet, eller problemer i relasjonene med andre.

Som oftest forstår de ikke hva som driver disse symptomene og ikke klar over de psykologiske mekanismene som gjør at kroppen enten blir anspent og urolig av seg selv (les: angst) eller mister energi (les: depresjon) og hvordan dette påvirker både tanker og følelser negativt.

I boka blir det forklart på en enkel måte hvordan angstmekanismen skaper ulike former og symptomer for angst og stress, og hvordan man kan overvinne denne automatiske angstresponsen en gang for alle.

Det blir også forklart hvordan den depressive mekanismen i kroppen skaper både utbrenthet og depresjon og hva man kan gjøre for å overvinne den og få energi og mening tilbake i livet sitt.

Boka inneholder teknikker og øvelser som gjør prosessen med å overvinne de ulike symptomene lettere og mer forståelig.

Reconnect to Your Core er tilgjengelig på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok (Kindle).