Behandling av tvangslidelse/OCD.

Ulike psykologiske retninger er ikke enige om hvorvidt tvangslidelser er et årsaksproblem eller et symptom på et annet underliggende problem. Ovenfor beskrev jeg hvordan psykodynamisk teori ser på OCD som et symptom på en underliggende angstlidelse, men noen psykologiske teorier er uenig i dette og mener OCD er et årsaksproblem i seg selv.

Rent praktisk, i behandlingen av OCD, er det mest konstruktivt å anta at det er både en årsak, samt et symptom. Dette innebærer å fokusere både på innholdet til tvangstankene og de spesifikke ritualene til tvangshandlingene, samt også å adressere underliggende faktorer som bidrar til angst slik som ubevisste følelser og relasjonelle konflikter og utfordringer.

I feks kognitiv psykoterapi brukes mye tid på å adressere innholdet på tvangstankene/tvangshandlingene uten å gi nevneverdig oppmerksomhet til de underliggende dynamiske faktorene. Psykodynamisk psykologi mener at angsten er den underliggende hovedtilstanden og er den som trengs og jobbes med først i en terapeutisk setting, og at tvangssymptomene (tvangstankene/handlingene) er den sekundære tilstanden som vil la seg lettere endre og kurere når angsten har blitt adressert og redusert.

Psykodynamikere betrakter OCD som en forsvarsmekanisme som dekker over ubevisste følelser, og at OCD-symptomene gir midlertidig angstlettelse når personen er opptatt med tvangstankene eller tvangshandlingene. Teorien er at tanker, ritualer og tvangshandlinger bidrar til et midlertidig pusterom fra overveldende angst og følelser.

Flere forskere påstår at OCD skyldes kjemisk ubalanse i hjernen. Ofte blir OCD’ere foreskrevet antidepressiva, der mange opplever symptomlettelse pga medisinering. Noen med sterke OCD-symptomer opplever bedring av symptomene med antipsykotiske medisiner.

Flere opplever bedring gjennom funksjonell medisinsk behandling som fokuserer på både endring av hjernekjemien men også på endring av kostholdet og livsstilen. Ved å spise mindre prosessert mat og mer naturlig fremstilt mat, og ved å konsumere mat som reduserer inflammasjon, som for eksempel å unngå planter og korn med et høyt lektinnivå, opplever mange en reduksjon av sine tvangssymptomer.

Hvordan stopper man tvangstanker?

Dette er det første spørsmålet OCD’ere stiller når de kommer til behandlingstime. Svaret er at man ikke kan stoppe en tanke fra å dette ned i hodet på en, men at man i stor grad kan påvirke hva man gjør med tanken etter at den har dukket opp.

Mange OCD’ere har som mål å forhindre å tenke visse tanker helt og holdent og det er en av grunnene til at de blir fanget i tvangstanker. Det skjer fordi at psyken vår fungerer på den måten at hvis man forsøker å unngå og tenke en tanke ender man som regel opp med å tenke på den oftere. Forsøker man f.eks å unngå og tenke på en rosa elefant legger man fort merke til at hjernen ender opp med å tenke på den nesten hele tiden.

Selv om man ikke kontrollerer hvilke tanker som entrer tankestrømmen kan man lære å bli komfortabel med både følelser og angst som følger med uønskede tanker. For tvangsnevrotikere oppleves følelser og angst ofte så ubehagelig at det er lettere å fokusere på tvangssymptomene i stedet.

Å lære hvordan man regulerer angst er viktig med tanke på å bryte OCD-loopen. TBO-øvelsen er en effektiv angstreguleringsteknikk som fokuserer på å roe ned tempoet i kroppen, kontrollere pusten rolig med magen, samt observere angsten og utfordre den.

Hovedteknikken for å håndtere tvangstanker er å ikke gjøre noe spesifikt med dem annet enn å akseptere dem som de er, dvs. at man lar tankene passere som skyer på himmelen snarere enn å ha motstand mot dem. Å observere tankene fremfor å identifisere seg med dem er teknikken for å klare det. Forsøk å ikke gi tankene mening ved å kjøpe dem som sanne eller som fakta. Forsøk å ikke handle eller agere på grunn av dem mens du er i en obsessiv tilstand. Ikke prøv å sloss med dem inne i hodet eller skyve dem unna fordi du er frustrert over dem. Forsøk å la tanken være og fokuser heller på å regulere angsten og tillat psyken å gi deg en ny tanke uten at du prøver bevisst å tenke på noe annet. Når du klarer å akseptere tankene og hverken har en motstand mot dem eller en tiltrekning til dem vil psyken snart endre fokus og begynne tenke på noe annet. Lær å sitte med følelsen og angsten i kroppen og fokuser på å regulere denne mens du ikke gjør noe med tankene mens de kommer og går.

Du er ikke tankene dine.

Mange OCD’ere identifiserer seg i stor grad med tankene sine og setter likhetstegn mellom tankene sine og seg selv. Å forstå at man ikke er oppfinneren av ens egne tanker, men bare observatøren av dem, er et viktig skritt på veien mot å ikke la seg skremme av tankene sine og utvikle et besettende forhold til dem. Hvis du antar at du er oppfinneren av samtlige av dine egne tanker ender du fort opp med å identifisere deg såpass med alle tankene dine at du enten hakker på deg selv for at du tenker en tanke eller at du tar kredit for at en tanke ble til.

Å befinne seg på en togstasjon blir ofte brukt som metafor på hvordan en konstruktivt kan forholde seg til egne tanker. Man kan betrakte tanker som tog som både ankommer perrongen og som forlater perrongen igjen når det er dags for det. Du bestemmer selv om du ønsker å stige ombord noen av togene eller om du bare skal stå på perrongen og se de komme og gå, akkurat som du bestemmer hvorvidt du ønsker å gi en tanke oppmerksomhet eller la den passere. Selv om du velger å gå om bord et tog kan du fortsatt velge å gå av det igjen, akkurat som du kan gi oppmerksomhet til en tanke og så bestemme deg for å gi slipp på den og fokusere på neste tanke når den kommer. Eller du kan bestemme deg for å forbli på stasjonen hele dagen og observere tog komme og gå uten å gå om bord noen av dem.

En annen teknikk for å skape et større skille mellom seg selv og tanker er å overdrive tankene eller å gi dem en annen stemme når de kommer. En av grunnene til at man tror en tanke er sann er fordi den høres ut som en selv når man gir den oppmerksomhet. Ved å gi tanken en annen type stemme eller snakke til seg selv på en annen dialekt, eller ved å overdrive konsekvensen av tanken, bidrar det til at tanken blir mindre besettende og lettere å få avstand til og observere.

Kjenn følelser uten å reagere på dem (habituering).

Å lære seg å regulere angsten slik at man blir mer komfortabel med følelser er viktig i prosessen med å overvinne tvangslidelsen. Besettende tanker og deres medfølgende tvangshandlinger forsvinner i stor grad når kroppen er rolig og angstfri.

Ofte er det responsen og tvangshandlingen som blir det største problemet og ikke tvangstankene per se. Kognitive psykologer har laget en prosedyre som kalles Exposure and Response Prevention (ERP, som løst oversatt kan kalles Eksponering og Responshindring, for å trene opp aksepten av egne følelser og trene opp evnen til å tolerere tanker uten å måtte agere på dem.

Kort fortalt går prosedyren ut på å utføre en fryktet handling og gradvis øke ubehagsgraden ved å utføre gradvis mer utfordrende handlinger mens man regulerer angsten underveis for hver handling.

For å bruke en besettelse rundt bakterier og håndvasking som et eksempel: Her vil man for eksempel som et første skritt ta på noe man vanligvis ville unngått, for og så ta det et skritt videre med framfor å vaske hånden umiddelbart i stedet plassere hånden på kinnet.

Repeterte eksponeringer av økende vanskelighetsgrad samtidig som man fokuserer på å regulere angsten framfor å utføre tvangshandlingen har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode for tvangshandlinger.

ERP prosedyren innebærer å lage et frykthierarki, dvs. å gradere sine ulike frykter basert på vanskelighetsgrad å utføre, for å dernest lage seg en eksponeringsprotokoll der man gradvis forsøker mestre vanskeligere situasjoner.

ERP fokuserer på å bli bevisst ulike nivåer av tvangslidelsen inkludert intensiteten av angsten og det subjektive ubehaget på de ulike nivåene. Denne bevissthetsgjøringen innebærer å trene opp evnen til å observere en selv og ens angstreaksjoner under eksponeringsforløpet. Man forsøker å erverve en aksept av tvangshandlingene sine samtidig som man eksponerer seg selv og trener opp evnen til å regulere og tolerere angsten.

OCD: Tvil vs. Sikkerhet.

Et typisk karaktertrekk ved OCD’ere er deres uvillighet til å akseptere usikkerhet. De «trenger» ofte være 100% sikker, ikke bare på at de har kontroll over sine tvangssymptomer, men også på at de har kontroll over relasjoner, livsvalg, og utfall av situasjoner og hendelser.

Paradokset er dog at for å overvinne OCD og oppnå en grad av indre sikkerhet så trenger OCD’ere å bli mer komfortable med følelsene sine ettersom det er de som gir oss opplevelsen av indre sikkerhet. Det som bidrar til vår magefølelse, intuisjon, sjette sans, og indre sikkerhet blir gitt til oss av sansene og følelsene våre. Det er sansene våre; synet, hørselen, luktesansen, smakssansen, og berøringssansen som danner grunnlaget for vår indre sikkerhet. Opplevelsen av sikkerhet kommer nemlig ikke fra tankene våre men fra sansene og følelsene våre.

At vår indre sikkerhet kommer fra sansene og følelsene våre gir OCD’ere et stort problem ift. å føle en indre sikkerhet i tilværelsen ettersom de ikke stoler på sansene sine.

OCD’ere tror at det er (magisk) tenkning som holder dem trygge og ikke sansene deres, men denne antagelsen bidrar bare til å opprettholde tvangslidelsen. De tror at hvis de tenker nok ganger at døra er låst før de går hjemmefra så vil de få en sikkerhet på at døra faktisk er låst. Men det som gjør en sikker på at døra er låst er sansene, dvs.: lyden av nøkkelen som vrir låsen fast, synet av låsen mellom døra og dørkarmen, følelsen av motstand og letthet når man vrir om nøkkelen, etc.

Mange OCD’ere har opp gjennom oppveksten lært seg å ikke stole på sansene sine og deres evne til å spontant håndtere problemer når de oppstår. For å overvinne OCD trenger man en aksept av at tilværelsen per definisjon er usikker og at det er urealistisk å forlange 100 % sikkerhet i hvordan livet utvikler seg. De trenger også lære seg å akseptere usikkerhet og kunne ta en kalkulert risiko basert på deres vurderingsevne, ettersom en uvillighet til å ta risiko fører til et kjærlighetsløst liv. Denne kalkulerte risikoen baserer seg i stor grad på hvor komfortabel man er med egne følelser, samt graden av tillit man har til egne sanser.

Kun online psykologhjelp.

Jeg tilbyr nå kun psykologhjelp på nett og er ikke lenger på kontoret i Oslo.

Bruk kontaktskjemaet ettersom jeg sjelden er tilgjengelig på telefon. Beskriv kort problemet og foreslå noen tider som passer for en førstetime. Jeg svarer som regel i løpet av noen timer, og senest neste virkedag.

Prisen er 1490,- kr per 45 min. time. Du må være over 18 år.

Boken vil lære deg:

• En effektiv angstreguleringsteknikk som roer ned angsten hvor og når som helst.
• De psykologiske årsakene til angst, stress, panikkanfall, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, tvangstanker, og psykosomatiske plager.
• Hva angst egentlig er (hint: angst betyr ikke at du er redd, angst er muskelspenninger som dekker over underliggende følelser).
• Hvordan hjernen faktisk fungerer og hvorfor den utløser angst for å dekke over følelser.
• Hvordan og hvorfor hjernen legger lokk på følelser (les: deprimerer dem), og hvordan man kan overvinne den depressive mekanismen som skaper og opprettholder depresjon og utbrenthet.
• Hvordan sortere tanker og lette på all tankekjøret.
• Hvordan finne sikkerhet i deg selv ved å komme i kontakt med følelsene dine.
• Hvordan du kan øke energinivået ditt ved å konstruktivt bruke følelsene dine.
• Hvordan du kan forbedre kommunikasjonen din med andre.
• Hvordan du kan håndtere energityver og folk som stresser deg.
• Hvordan du kan relatere med folk ved å være en person med integritet.
• Hvordan du kan sette grenser for ovenfor andre og bruke din naturlige styrke uten dårlig samvittighet.
• Hvordan du kan få bedre selvtillit og selvfølelse.
• Hvordan du kan unngå å hakke på deg selv og tvile på enhver beslutning du tar.
• Hvordan få bedre søvn ved å lære kroppen å slappe av i muskulaturen og roe ned tankekjør og bekymringer.

Psykologisk kunnskap og verktøy presentert på en lettfattelig måte.

Mange er ulykkelige og sliter med angst, stress, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, sosial angst, prestasjonsangst, fysiske smerter, lavt energinivå, kjedsomhet, kontinuerlige bekymringer, tankekjør, manglende entusiasme og mening i livet, eller problemer i relasjonene med andre.

Som oftest forstår de ikke hva som driver disse symptomene og ikke klar over de psykologiske mekanismene som gjør at kroppen enten blir anspent og urolig av seg selv (les: angst) eller mister energi (les: depresjon) og hvordan dette påvirker både tanker og følelser negativt.

I boka blir det forklart på en enkel måte hvordan angstmekanismen skaper ulike former og symptomer for angst og stress, og hvordan man kan overvinne denne automatiske angstresponsen en gang for alle.

Det blir også forklart hvordan den depressive mekanismen i kroppen skaper både utbrenthet og depresjon og hva man kan gjøre for å overvinne den og få energi og mening tilbake i livet sitt.

Boka inneholder teknikker og øvelser som gjør prosessen med å overvinne de ulike symptomene lettere og mer forståelig.

Reconnect to Your Core er tilgjengelig på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok (Kindle).