Tap og sorg

Sorg er den naturlige reaksjonen ved et tap. Å miste noen eller noe man har vært glad i er særdeles smertefullt. Et tap trenger ikke bare være knyttet til et dødsfall av noen nære. Vi sørger også ved brudd i et kjærlighetsforhold, familie- eller venneforhold, tap av egen eller andres helse og funksjonsnivå, når vi mister jobben eller taper finansiell stabilitet, dødsfall til et kjæledyr, tap av en høyt verdsatt drøm, eller tap av trygghetsfølelse etter en traumatisk opplevelse som voldtekt, ran, abort, ulykke eller naturkatastrofe. Alle tap knyttet til noe(n) vi har verdsatt høyt kan utløse en sorgreaksjon.

Etter et tap er det vanlig å oppleve en rekke vanskelige og overraskende følelser og reaksjoner. En sorgreaksjon kan trigge alle følelsene våre inkludert tristhet, sinne, skyldfølelse, glede, kjærlighet og avsky. I tillegg kan reaksjonene våre og måten vi håndterer tapet og sorgen på inkludere alt fra sjokk, skyld, depresjon, apati, passivitet, utagering, takknemmelighet, hevn, likegyldighet, og rusmisbruk.

Dess større tapet er jo mer intens føles sorgen. Men selv tilsynelatende trivielle tap kan lede til en stor sorg. Det er den subjektive kjærligheten vi hadde til den eller det som gikk tapt som avgjør hvor intens sorgen blir. For eksempel kan man oppleve sorg etter man flytter hjemmefra, etter at barna flytter hjemmefra, at man selger familiehuset, at man selger sin første bil, eller at man pensjonerer seg fra en karriere man har satt stor pris på og som har betydd mye for en.

De fem sorgstadiene.

Elisabeth Kubler-Ross gjennomførte i 1969 en studie av mennesker med en ikke-kurerbar sykdom og studerte hvilke emosjonelle og atferdsmessige stadier folk gikk gjennom etter at de fikk beskjed om sykdommen. Hun konkluderte med at sorgprosessen har fem stadier. Senere har de fem stadiene blitt generalisert til å gjelde for sorgprosesser uavhengig av hvilket tap man har lidd. De fem stadiene er:

1. Benektelse

”Dette kan ikke skje med meg”. Man aksepterer ikke den nye virkeligheten tapet har skapt. Ofte er man i sjokk og nekter å tro det som har skjedd.

2. Sinne

”Hvorfor skjer dette? Hvem har skylden?”. Man går fra passiviteten i den benektende fasen over i en frustrert og utagerende fase. Ofte leter man etter syndebukker fremfor å håndtere egne følelser.

3. Forhandling

”Få dette til å forsvinne, så lover jeg at jeg skal…”. Den nye virkeligheten begynner å gå opp for en, og med den kommer tristhet og sorg.

4. Depresjon

”Jeg er for trist til å gjøre noe som helst”. Dette er det mest intensive sorgstadiet der man veksler mellom tristhet, apati, raseri, angst, depresjon, og selvbebreidelse.

5. Aksept

”Jeg har forsonet meg med det som har skjedd”. Etter man har prosessert alle følelsene fra tapet klarer man å akseptere og forsone seg med det som har skjedd. Takknemmelighet, tilgivelse, og kjærlighet ovenfor det tapte kan gi ny styrke og en indre ro.

Sorgreaksjoner er høyst individuelle.

Sorg er en personlig og høyst individuell opplevelse og symptomene på sorg varierer ofte mye fra person til person. Hvordan man sørger avhenger av flere faktorer, inkludert ens personlighet, mestringsstil, livserfaring, tro, evne til å regulere egne følelser, samt viktigheten av tapet man har opplevd.

Å ignorere sorgen eller forhindre at den kjennes på vil bare gjøre vondt verre i det lange løp. For å oppnå lindring er det viktig å møte sin egen sorg og aktivt ta lærdom av den. Å føle seg trist, sint, skyldig, redd eller ensom er en normal reaksjon etter et tap. Å gråte betyr ikke at man er svak, men mange tenker feilaktig at de må beskytte familie og venner ved å opptre tøff og stolt på utsiden. Å vise sine ekte følelser kan hjelpe både ens familie, venner og en selv.

Å gråte er en normal reaksjon når vi føler tristhet, men det er ikke den eneste reaksjonen. De som ikke gråter så mye kan føle sorgen like sterkt som andre. Folk har forskjellig måte å uttrykke sorgen på som andre kanskje ikke skjønner, men som allikevel gir mening for den enkelte.

Sorg uttrykker seg via forskjellige symptomer og sorgstadier man går i gjennom. Rett etter et tap kan det være vanskelig å akseptere hva som faktisk har skjedd, og det er ikke uvanlig å føle at man holder på å bli gal eller ha følelsen av å befinne seg i en vond drøm. Mange føler seg nummen og har problemer med å akseptere sannheten.

Forskning viser at ikke alle som sørger går gjennom alle fem stadiene til Kubler-Ross. Man trenger ikke gå gjennom hvert av disse stadiene for å lindre sorgen. Mange går gjennom sorgen og lindrer denne ved å kun gå gjennom det fjerde og femte stadiet.

Selv om mange går gjennom disse stadiene er det ikke sikkert at ens egen sorgprosess følger rekkefølgen i tur og orden slik modellen beskriver. Kubler-Ross mente ikke at stadiene skulle være en rigid ramme som beskriver alle sørgende. Stadiene er sorgresponser til tap som mange mennesker opplever, men det finnes ingen optimal respons ovenfor et tap, likesom det heller ikke finnes et typisk tap. En sorgprosess er like individuell som våre egne liv.

Sorgprosessen kan ta tid.

Noen ganger kan det virke som om noen følelser aldri vil gi slipp. Men selv om noen av følelsene kan være både skremmende og overveldende, er de en normal reaksjon når man har opplevd et tap. Å akseptere at de er en del av sorgprosessen og dermed tillate seg å føle det en føler er en nødvendig del av prosessen.

Det finnes ingen riktig måte å sørge på, men det finnes sunne måter man kan mestre smerten i sorgen på. Sorgfølelser som blir uttrykt, satt ord på og erfart kan skape en mulighet for å snu det som nå virker håpløst til en styrke og noe som kan berike ens liv.

Sorgprosessen tar tid. Lindring skjer gradvis og kan verken tilskyndes eller tvinges frem på noen måte. Det eksisterer med andre ord ingen normal tidskurve for sorgprosessen. Noen mennesker begynner å føle seg bedre etter noen uker eller måneder, mens for andre kan sorgprosessen vare lengre. Det som er viktig er å være tålmodig med seg selv og tillate at prosessen forløper i sitt naturlige forløp og tempo.

Sorg etter dødsfall.

Hvis noen man har elsket har dødd, kan man ofte håpe at de vil dukke opp igjen, selv om man vet at den man elsket er borte. Dypsindig tristhet er det vanligste symptomet ved sorg etter dødsfall. Man kan kjenne på tomhet, fortvilelse, lengsel, eller en enorm ensomhet. Det er ikke uvanlig å gråte ustoppelig eller å føle seg emosjonelt ustabil. Både symptomer på angst og symptomer på depresjon er vanlige i den tidligste sorgfasen. I noen tilfeller blir sorgen så overveldende at den kan utløse psykotiske episoder.

Ofte har man skyldfølelse eller anger for ting man sa eller gjorde. Man kan også ha skyldfølelse for at man kjenner på visse følelser, f.eks. hvis man føler lettelse for at den andre døde etter en lang og smertefull sykdom. Etter et dødsfall er det også vanlig å ha skyldfølelser for at man ikke gjorde nok for å forhindre dødsfallet, selv om det ikke var noe man kunne gjøre.

Selv om ingen kan lastes for tapet, kan man føle sinne og nag. Hvis man har tapt noen som sto en nær kan sinne vendes mot en selv i form av selvbebreidelse. I tillegg kan en føle sinne mot Gud, legene, familiemedlemmer, venner, og til og med mot personen som døde for at denne forlot en. Angst, usikkerhet, tristhet, redsel, og problemer med å tenke klart kan vare en stund. Et dødsfall til en som sto en nær kan utløse frykt for egen dødelighet. Bekymringer knyttet til at man nå står alene og alt ansvaret man nå har skaper ofte hjelpesløshet.

Man tenker gjerne om sorg som en ren emosjonell prosess, men sorg involverer ofte fysiske problemer også. Disse inkluderer utmattelse, kvalme, nedsatt immunforsvar, vektendring, kroppslige smerter, samt søvnløshet.

Patologisk sorg

Mange opplever at sorgen aldri tar slutt og at den varer over flere år. Da kan det være snakk om en patologisk sorg som skyldes ubevisste mekanismer og følelser som kroppen ikke klarer å gi slipp på. Det kan være verdt å forsøke å komme i kontakt med disse prosessene slik at man ikke går over flere år og lider. Ta kontakt via kontaktskjema nedenfor for å avtale en time om du ønsker hjelp. Jeg jobber som psykolog på nett og tilbyr online psykologhjelp.

Bestill time på kontaktskjema

Beskriv kort problemet og foreslå noen tidspunkter for en førstetime. Jeg svarer som regel i løpet av noen timer, og senest neste virkedag.

Prisen er 1500,- kr per 45 min. time.