Frykt for å snakke i forsamlinger – Prestasjonsangst

En undersøkelse viste at den største frykten blant folk er frykten for å snakke i forsamlinger. På andre plass kom frykten for å dø. Tas dette bokstavelig betyr det at folk heller vil være den som ligger i kista enn den som holder minnetalen.

Hva er det med å snakke i forsamlinger mange frykter? Er det angsten for en forsamling der alle har sine øyne på en? Er det bekymringen for at en kommer til å rote til presentasjonen og at ingen vil syntes den er bra? Eller er det angst for angsten, at en er bekymret for at andre skal se at en er nervøs og engstelig og dermed tro at en ikke er den selvsikre og kompetente personen en selv liker å tro at en er? Eller er det fordi en er bekymret for at en ikke klarer å kontrollere angsten og få panikk og risikere offentlig ydmykelse?

For mange kommer angsten tilsynelatende helt uten grunn. De er ikke redde eller bekymret sier de, men de klarer allikevel ikke forklare hvorfor kroppen reagerer med angst i en situasjon der de skal si noe til en forsamling.

Ingen av de ovennevnte hypotesene er det som er den virkelige årsaken til angsten, selv om de fleste med prestasjonsangst antar at det må være det. Angst oppstår hverken ut av ingenting eller ut fra bekymringene våre. Angst er en automatisk respons som spenner kroppen pga ubevisste følelser i kroppen. Angsten forsøker med andre ord å dekke over følelsene våre. Symptomene ved angst for å snakke i forsamlinger er forskjellige fra person til person og varierer utifra hvordan og med hvilken intensitet angsten kanaliseres i kroppen.

 

Hva føler man så under en presentasjon?

«Jeg skal jo bare si hva jeg heter og hvor jeg jobber, jeg skal jo ikke dele noen følelser i presentasjonsrunden.», er en vanlig innvendig.

Å snakke til en gruppe mennesker trenger ikke å være en fryktet hendelse, men kan være en kilde til glede, energi og mening ved at vi får anledning til å gi dele kunnskap, erfaringer, entusiasme, humor, intelligens, hva vi liker og ikke liker, samt ting som gjør oss forbannet, glade eller triste. Alt dette innebærer å dele følelser ettersom man spontant med kroppsspråk og blikkontakt viser hvordan man forholder seg til seg selv og verden.

Mange vokser opp i et miljø som verdsetter og oppmuntrer denne fortellergleden. De vokser opp i et hjem der historiefortelling, interesse fra foreldrene, oppmuntring til å utforske ideer og til å uttrykke seg vektlegges. Ikke minst oppfordres det til å ta tiden man trenger og at de vil få aksept for sin egen uttrykssmåte.

Andre kommer fra hjem der foreldrene knapt nok er interessert i dem, eller de opplever at når de først deler en historie så blir de enten irettesatt, det kommer uoppfordrede råd om hvordan ting kan gjøres bedre, det blir påpekt hva som er feil eller lite gjennomtenkt, de blir latterliggjort eller gjort selvbevisste på deres entusiasme, intelligens, barnlighet, eller humoristiske sans, samt andre former for kritikk og negativitet. Et hjem der kritiskhet og selvbevissthet rundt historiefortelling og fortellerglede har dominert familiemiljøet, gjør at et ungt sinn går inn for å unngå og si ting som er «feil». Samtidig blir det selvbevisst og projiserer at andre er kritiske, og at andres kritiskhet er viktigere enn egen uttrykksmåte. Disse forsvarsmekanismene tar man med seg inn i voksen alder.

Inne i ethvert menneske er en drivkraft som ønsker å uttrykke seg spontant og fritt. Vi ønsker alle å bli fullt ut akseptert for den vi er, både for våre sterke og mindre sterke sider. Derfor ønsker vi å uttrykke oss akkurat som spontaniteten vår tillater oss uten å bli kristisert eller latterliggjort for det. Det å bli kritisert eller latterliggjort fører ofte til at et barn tenker at det er dumt eller at ting det sier ikke er riktig eller interessant, og det føler seg derfor skyldig for den det er.

Den emosjonelle hjernen vår slutter å utvikle seg i 8-9 års alderen, og den vil basere opplevelser av egne følelser i voksen alder på hvordan den fikk aksept for disse i den kritiske fasen da hjernen utviklet seg. På et millisekund drar den konklusjoner i voksen alder basert på erfaringer som skjedde 20-30-40-80 år tidligere.

Derfor vil en tilsynelatende triviell ting som å si navnet sitt til en gruppe trigge intense ubevisste følelser. Disse følelsene kan være:

  • Glede – fra ens livskraft, entusiasme og fortellerglede. Gleden som oppstår ved å være fri til å uttrykke seg spontant og få aksept fra andre.
  • Tristhet – fra erkjennelsen om at mennesker man ønsker å dele ting med ikke aksepterer en som en er.
  • Sinne – ovenfor de som en ønsker å dele egne opplevelser med som er kritiske. Man blir sint på folk som reagerer kjærlighetsløst når en forsøker å relatere med dem.
  • Skyldfølelse – både skyldfølelse for eget sinne ovenfor de som man ønsker skal akseptere og være glad i en, samt skyldfølelse som oppstår ved å være enig med kritikerne som kommuniserer at man ikke er verdt å lytte til og ikke verdt å bli akseptert for den en er.

Ikke alle trenger å trene hjernen opp igjen til å bli komfortabel med disse følelsene gjennom et lengre psykoterapiforløp. Mange blir markant bedre på noen få terapitimer når de skjønner hvordan hjernen fungerer, hvordan de kan regulere angsten, samt hvordan de kan verne om egen spontanitet.

Andre har derimot et urealistisk bilde av hva som skal til for å overvinne denne angsten. De ønsker gjerne en teknikk som gjør at de ikke lenger får angst i slike situasjoner uten å forstå at den ubevisste hjernen lagrer på langt mer komplekse og blandede følelser knyttet til temaene aksept, kjærlighet, og spontanitet i nære relasjoner man trenger å bli bevisst og få kjent på før man blir kvitt angsten. Den prosessen kan i noen tilfeller ta ganske lang tid.

 

Underliggende antagelser som opprettholder angsten

En sentral forsvarsmekanisme som opprettholder angsten er projisering. Hver gang du tenker at andre ikke vil syntes at det du sier er interessant, at andre vil syntes du er snål, eller du tenker at andre vil reagere negativt hvis de ser at du er nervøs projiserer du. Å projisere betyr du tillegger folk egenskaper de nødvendigvis ikke har og at du forsøker å spå i fremtiden. Dette forhåndsdømmer folk og vekker mange følelser du kunne vært foruten hvis du hadde vært bevisst på at du projiserer. Projiseringstanker er som oftest negative og kritiske om andre. Men ettersom du ikke kan vite på forhånd om folk vil være negative eller positive er dette en konklusjon du har gjort basert på tidligere erfaringer (les: ofte erfaringer med foreldre da den emosjonelle hjernen ble formet i barndommen.). Forsøk og oppdag når du projiserer. Om du må projisere, forsøk og projiser på folk at de er positive, støttende og aksepterende av hvem du er ettersom det gjør deg mer avslappet i møte med andre.

Tanken om at vi skal prestere og bli evaluert opprettholder angsten. Denne antagelsen har utspring i hvordan vi betrakter oss selv, andre og verden. En konstruktiv holdning når man snakker i forsamlinger er å uttrykke seg i den hensikt å underholde seg selv, og ikke fordi du skal oppnå en gitt reaksjon fra andre.

Å se på verden som et fiendtlig sted, å behandle seg selv med for store forventninger og perfeksjonisme, samt å tenke at andre godter seg med andres feiltrinn gjør en anspent når en tar ordet i forsamlinger. Disse antagelsene er det mulig å jobbe med. Å skille mellom faktiske observasjoner, kontra tankelesing og spådommer om hva vi tror andre tenker om oss demper selvbevissthet og usikkerhet.

Mange er overbevist om at det er angsten for angsten som gjør at angst kommer. Men angst for angst er bare en bekymring (les: «Tenk om jeg får angst under møtet.»). En bekymring er en hypotetisk tanke som dyrker et worst-case scenario som enda ikke eksisterer. Å dyrke en katastrofetanke vil ikke gjøre en tryggere, det vil bare gjøre en reddere. Å håndtere problemer når de faktisk eksisterer framfor å finne på problemer som enda ikke finnes vil roe deg ned ettersom du ikke på forhånd har konkludert med at en presentasjon er en farlig ting. Faktisk kan en presentasjon være en trivelig ting der du får muligheten til å ha det moro med å uttrykke deg.

Tvil på egen spontanitet er også noe som opprettholder angsten. Både tankene og pratingen vår er noe som skjer spontant og automatisk, men når vi tviler på om denne spontane evnen finnes blir vi selvbevisste og tviler på oss selv (les: «Hva skal jeg si?»). Når vi planlegger på forhånd hvordan vi skal formulere oss fordi vi ønsker å kontrollere hva vi sier så vi ikke skal si noe dumt og tape ansikt har vi skapt et kontrollbehovet og tvil om spontaniteten som gjør oss engsteligere.

En annen antagelse som opprettholder angsten er at en må forsøke å skjule at en er nervøs, engstelig, eller føler noe. Mange ønsker å fremstå som en robot som sier de perfekte tingene mens de er helt rolig, men dette er ikke mulig. Forsøk og ikke legg skjul på angsten og følelsene og du vil merke at du roer deg ned.

Mange er bekymret for at det en har å si ikke kommer til å ha noen verdi for andre. Frykten er at en tar fra andre mer enn en gir. F.eks er det vanlig å tenke at man stjeler verdifull tid fra andre, repeterer selvfølgeligheter, får andre til å kjede seg, eller at en er uinteressant. Disse bekymringene baseres på en underliggende antagelse om at en er ansvarlig for andre folks interessenivå. Dette er en feilaktig antagelse ettersom folk selv er ansvarlig for å vise interesse og ønske og lære. Et skift fra å se seg selv som en som tar energi, stjeler tiden til andre, repeterer og kjeder andre, over mot et syn på seg selv som en som gir noe av verdi og motiverer, inspirerer, og bidrar med ny kunnskap er et høyst oppnåelig og konstruktivt mål.

 

Øvelse (på rett måte) gjør mester

Ingen blir født som den perfekte taler eller historieforteller. De aller fleste gode talere og foredragsholdere kan fortelle deg at det ligger mye trening og hardt arbeid i å holde en tale eller presentasjon som ser ut til å gå av seg selv. Selv en av verdens beste taleholdere, komikeren Steve Martin, medgir at han øver høyt på et tale minimum 20 ganger før han skal holde den. Verdens beste taleholder øver høyt på en bryllupstale 20 ganger!

Selv de beste skuespillerne og foredragsholderne innrømmer at sommerfuglene de kjenner i magen før de skal opp på scenen aldri er noe som går bort helt og holdent. Dette er noe man trenger å innse. Uansett hvor godt du øver og forbereder deg til en presentasjon, vil det alltid være en følelse tilstede. Denne følelsen er det mulig å vende til noe positivt. Å betrakte sommerfuglene i magen som spontaniteten eller fortellergleden som forsøker å bryte løs, gjør at en ikke blir skremt av disse sommerfuglene. Ber man kroppen om mer av sommerfuglene i magen fremfor å stritte i mot dem går de ofte over i fortellerglede, entusiasme og humor i stedet.

En stor del av prosessen med å overfinne frykten for å snakke i forsamlinger er å rekontekstualisere at det som i dag føles som angst og ubehag, i morgen kan føles som forventning, spenning, entusiasme, og energi. Dette er det fullt mulig å få til enten ved å disiplinere seg og trene på egenhånd, eller ved å få hjelp fra en profesjonell som kan veilede og motivere deg. Psykolog Kristian Skåksrud Nibe tilbyr hjelp for prestasjonsangst via onlineterapi og psykologhjelp på internett med videolink (Skype).

Husk at øvelse gjør mester. Dess mer vi behersker et emne og har forberedt oss, jo mindre nervøse og bekymringsfulle blir vi også. Ta opp presentasjonen på bånd eller video og analyser ditt kroppsspråket og stemmebruken din. Se etter gester, vugging med bena, og fikling med hender og lignende du kan jobbe med og luke bort. Universiteter og høyskoler har auditorium som ofte står tomme som man kan bruke som øvingslokale. Tren på å holde presentasjonen foran et tomt auditorium for å venne deg til følelsen av å stå på scenen. Få venner til å høre på presentasjonen og gi dem tillatelse til å komme med ærlig og konstruktiv kritikk.

Det hjelper også å minne seg på at de aller fleste forsamlinger er veldig tilgivende. De bryr seg lite om du i et øyeblikk skulle rote det til litt, om du i et øyeblikk glemmer hva du skal si, om du må kikke på notatene dine en kort stund, og de forventer slett ikke at du begynner med en vits eller festlighet. Aksepter alle blundere med et glimt i øyet, og ha fokus på hva du ønsker å lære bort og gi av verdi.

Bestill time via kontaktskjema.

13 + 4 =

NB: Høsten 2018 og Våren 2019

Høst 2018 og vår 2019 tilbyr jeg kun online timer, dvs at jeg ikke er tilgjengelig på kontoret i Solligt. 2 i Oslo før høsten 2019.

Jeg nås lettest via kontaktskjema ettersom jeg sjelden er tilgjengelig på telefon. Jeg svarer deg som regel i løpet av noen timer, og senest neste virkedag.

Skriv kort om problemet du ønsker hjelp til, samt nevn noen tider det passer for deg å ha en førstetime.

Du må være over 18 år for å bestille time.

Artikler om sosial angst

Symptomer på sosial angst

Angstsymptomene ved sosial angst er de samme som for øvrige angstlidelser. Angsten kanaliseres enten gjennom den stripete muskulaturen, glattmuskulaturen, og/eller som en kognitiv/perseptuell forstyrrelse. Les mer

Hva er sosial angst?

De med sosial angst tror at angsten betyr at de er redde eller frykter noe(n), og skjønner ikke at angsten kommer innenfra som et signal om at ubevisste følelser manifesteres seg i kroppen som angst. Les mer

Sosial angst – tips.

For å overvinne sosial angst er det flere ting man kan gjøre. I denne artikkelen blir du kjent med konsepter og teknikker som reduserer angsten i sosiale settinger. Les mer

Behandling av sosial angst.

Det er mulig å overvinne sosial angst hvis man er motivert til prosessen. Psyko-dynamiske, kognitive, metakognitive og atferdsteknikker er effektivt ved behandlingen. Les mer

Nå ute: Effektiv selvhjelpsbok

Bli kvitt angst, stress og utbrenthet.

Mange er lei av å leve med angst, stress og utbrenthet og ønsker seg en bedre og symptomfri tilværelse fylt med indre ro, energi, og selvtillit.

Jeg har skrevet en lettlest selvhjelpsbok (på engelsk) som forklarer hvordan dette kan la seg gjøre. Den fås kjøpt på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok (Kindle). Les mer om boka her >

Boken vil lære deg:

  • En effektiv angstreguleringsteknikk som roer ned angsten hvor og når som helst.
  • De psykologiske mekanismene som forårsaker angst, stress, panikkanfall, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, tvangstanker, og psykosomatiske plager.
  • Hva angst egentlig er (hint: angst betyr ikke at du er redd, angst er muskelspenninger som dekker over underliggende følelser).
  • Hvordan hjernen faktisk fungerer og hvorfor den utløser angst for å dekke over følelser.
  • Hvordan og hvorfor hjernen legger lokk på følelser (les: deprimerer dem), og hvordan man kan overvinne den depressive mekanismen som skaper og opprettholder depresjon og utbrenthet.
  • Hvordan sortere tanker og lette på all tankekjøret.
  • Hvordan finne sikkerhet i deg selv ved å komme i kontakt med følelsene dine.
  • Hvordan du kan øke energinivået ditt ved å konstruktivt bruke følelsene dine.
  • Hvordan du kan forbedre kommunikasjonen din med andre.
  • Hvordan du kan håndtere energityver og folk som stresser deg.
  • Hvordan du kan relatere med folk ved å være en person med integritet.
  • Hvordan du kan sette grenser for ovenfor andre og bruke din naturlige styrke uten dårlig samvittighet.
  • Hvordan du kan få bedre selvtillit og selvfølelse.
  • Hvordan du kan unngå å hakke på deg selv og tvile på enhver beslutning du tar.
  • Hvordan få bedre søvn ved å lære kroppen å slappe av i muskulaturen og roe ned tankekjør og bekymringer.

Mange folk er ulykkelige og sliter med angst, stress, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, sosial angst, prestasjonsangst, fysiske smerter, lavt energinivå, kjedsomhet, kontinuerlige bekymringer, tankekjør, manglende entusiasme og mening i livet, eller problemer i relasjonene med andre.

Som oftest forstår de ikke hva som driver disse symptomene og ikke klar over de psykologiske mekanismene som gjør at kroppen enten blir anspent og urolig av seg selv (les: angst) eller mister energi (les: depresjon) og hvordan dette påvirker både tanker og følelser negativt.

I boka blir det forklart på en enkel måte hvordan angstmekanismen skaper ulike former og symptomer for angst og stress, og hvordan man kan overvinne denne automatiske angstresponsen en gang for alle.

Det blir også forklart hvordan den depressive mekanismen i kroppen skaper både utbrenthet og depresjon og hva man kan gjøre for å overvinne den og få energi og mening tilbake i livet sitt.

Boka inneholder teknikker og øvelser som gjør prosessen med å overvinne de ulike symptomene lettere og mer forståelig.

Reconnect to Your Core er tilgjengelig på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok (Kindle).