Sosial angst = ubevisste følelser ovenfor andre

Felles for hvordan mange forstår fenomenet sosial angst er at de tenker at angsten skyldes faktorer utenfor dem selv. En person med sosial angst hører man gjerne si ting som:

  • jeg er redd for å bli avvist.
  • jeg føler folks forventninger.
  • jeg er under et enormt press.
  • jeg ønsker ikke skape konflikter.
  • jeg er redd for å vise andre at jeg har angst.
  • jeg må prestere.
  • jeg lider av angst for angsten.
  • jeg ønsker bare å bli likt.
  • jeg vet ikke hva jeg skal si til folk.
  • jeg frykter at folk vil tenke at jeg er uinteressant.

Men ingen av disse utsagnene er av såkalt intrapsykisk karakter. Disse utsagnene har det til felles at de tror at angsten enten er skapt av ytre faktorer eller en bekymring om fremtiden.

Til enhver tid er det kun tre psykologiske prosesser som kan foregå i et menneske. Enten føler vi en følelse, eller så kjenner vi angst som forsøker dekke over denne følelsen, eller så tenker vi eller gjør vi noe (les: en forsvarsmekanisme) som distraherer oss fra følelsen.

Det første som skjer i psyken ved «sosial angst» er at en følelse aktiveres. Hvis psyken tidligere har lært seg at denne følelsen er «farlig» eller kan utløse smertefulle emosjonelle opplevelser tar den ubevisste angstmekanismen (UAM) og dekker over følelsen med ubevisst muskelspenning (les: angst). Dette skjer i løpet av få millisekunder.

Dernest, etter at angsten aktiverer kroppen, en prosess som skjer ubevisst uten at du har bedt om det, aktiveres forsvarsmekanismene et lite sekund etter at angsten aktiverte kroppen. Forsvarsmekanismene, de fleste automatiske tankene våre eller handlingsmønstrene våre, er psykens forsøk på å regulere angsten. En bekymring er et eksempel på en forsvarsmekanisme. En person med angst som bekymrer seg har ikke fokus på hva følelsen i kroppen er der og da ettersom denne er distrahert i tankene sine med bekymringen. Derfor forsvarer bekymringen personen mot å kjenne på egne følelser.

Disse tre mekanismene (les: følelse, angst og forsvarsmekanismene) inntreffer med så kort mellomrom i hjernen at det er umulig å skille disse fra hverandre for en som ikke skjønner hva som skjer med kroppen eller som ikke har lært seg forskjellen på følelser, angst og forsvarsmekanismer.

Disse tre prosessene kan vises grafisk gjennom det som kalles for Konflikttrianglet (Triangle of Conflict):

ch01_first_triangle_jaypeg

Personer med sosial angst har til felles et sett med forsvarmekanismer som opprettholder den sosiale angsten. Disse er som regel:

  • Bekymring: En bekymring er en hypotetisk worst-case scenario tanke. «Tenk om folk tenker negativt om meg», «Tenk om de ikke liker meg», «Tenk om jeg blir nervøs» etc. Disse bekymringene eksisterer foreløpig ikke ettersom de er hypotetiske. Mye bedre er det å håndtere situasjoner og problemer når de oppstår fremfor å dyrke dem frem på forhånd i fantasien. Bekymringer gjør en bare mer redd og nervøs, de gjør en ikke tryggere og mer selvsikker.
  • Passivitet: Personen trekker seg unna og blir tiltaksløs når angsten kommer. Framfor å uttrykke seg spontant eller dele følelser med andre, prøver en passiv person å beskytte seg mot følelser ved å melde seg ut av situasjonen og unngå å relatere.
  • Ignorering: Personen ignorerer egne følelser og fokuserer i stedet på andres atferd og ønsker. Ved å ikke kjenne etter og bli bevisst hva slags følelser en selv har i situasjonen får angsten lov til å løpe løpsk.
  • Rasjonalisering: Personen antar at angsten skyldes noe eksternt feks. publikum/festdeltakerne/passasjerene på t-banen etc. «Jeg er stresset fordi folk har så store forventninger til meg», da tror man at angsten skyldes andre folks forventninger framfor å skjønne at angsten skyldes egne følelser som vekkes basert på hvordan man ser på andre folk og seg selv i sosiale situasjoner.
  • Projisering: Vedkommende antar at folk er kritiske til han/hun. Feks; «Om de hadde sett meg med angst ville de reagert og tenkt negativt.». Å projisere forhåndsdømmer andre og vekker en rekke følelser i en selv. Feks blir man irritert på folk som er kritiske til en. Tror man at man er blant negative og kritiske folk påvirker det hvordan man forholder seg til dem. Dette blir en selvoppfyllende profeti ettersom andre senser at personen de snakker med er skeptisk til dem.
  • Distansering: Personen stenger av og kommuniserer ikke hvordan han faktisk har det men setter opp en fasade og later som alt er ok. Dette fører til en overfladisk og lite naturlig væremåte som naturlignok andre syntes er lite personlig og mangler nærhet.
  • Å sette seg under andre: Folk med sosial angst vektlegger andre folks meninger og forventninger mer enn de vektlegger sine egne meninger, vilje, og spontanitet. Folk som setter seg under andre sier ofte ting som; «Jeg forsøker bare å unngå konflikt.». De reagerer ikke på folk som oppfører seg upassende og utagerende fordi de har lært seg at det er andre som har rett og de selv som tar feil, og at de bare må godta utagering og bebreidelser fra andre hvis de skulle ytre seg om hva de selv mener og vil.
  • Å ta andres ansvar: Folk med sosial angst tar ofte ansvaret for å holde en samtale i gang, og de tar selv skylden for at andre bidrar lite i samtalen. Da tenker de gjerne at de selv er uinteresante fremfor å forvente at andre folk også har et ansvar for å vise interesse.

Forsvarsmekanismer er handlingsmønstre, tanker, og antagelser om virkeligheten som holder personen unna egne følelser, slik at personen kun får tilgang til angst og ikke til følelsene sine. En person forblir i et dysfunksjonelt sosialt mønster så lenge han ikke er klar over hva angsten skyldes. Angst skyldes følelser i egen kropp som vekkes av det ubevisste i møte med andre. Hvordan du kan overvinne denne angstmekanismen og reprogrammere hjernen til å ikke reagere med en angstreaksjon ovenfor dine egne følelser kan du lese alt om her.

Ved sosial angst er bekymringen for å ydmyke seg selv, tape ansikt, bli avvist, eller havne i en «konflikt» blitt så intens at den ignorerer fullstendig ens egne følelser. Fokuset blir at man gjør store anstrengelser for å unngå å havne i slike situasjoner, og man grubler, bekymrer seg, og forsøker å spå i fremtiden fremfor å akseptere seg selv og tillate seg selv å være spontan og autentisk i sosiale settinger. Folk med sosial angst har derfor fokus på å unngå noe negativt, fremfor å ha fokus på å oppnå noe positivt som feks vennskap, kjærlighet, glede, og læring.

Den gode nyheten er dynamisk psykoterapi og ISTDP-tilnærmingen kan hjelpe en til å overvinne den sosial angsten og dermed føre til at man tar tilbake kontrollen over eget liv. Mange som begynner med psykoterapi føler at de får godt utbytte av dette og at de raskt blir tryggere på seg selv. Nå tilbyr jeg også online terapi og psykologtimer via internett slik at du kan få hjelp for den sosiale angsten uavhengig av hvor du bor eller om du har anledning til å komme til Solligt.

 


 

Bli kvitt angst, stress og utbrenthet.

 

Mange er lei av å leve med angst, stress og utbrenthet og ønsker seg en bedre og symptomfri tilværelse fylt med indre ro, energi, og selvtillit.

Jeg har skrevet en lettlest selvhjelpsbok (på engelsk) som forklarer hvordan dette kan la seg gjøre.

Den fås kjøpt på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok (Kindle).

I boka vil du lære:

  • En effektiv angstreguleringsteknikk som roer ned angsten hvor og når som helst.
  • De psykologiske mekanismene som forårsaker angst, stress, panikkanfall, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, tvangstanker, og psykosomatiske plager.
  • Hva angst egentlig er (hint: angst betyr ikke at du er redd, angst er muskelspenninger som dekker over underliggende følelser).
  • Hvordan hjernen faktisk fungerer og hvorfor den utløser angst for å dekke over følelser.
  • Hvordan og hvorfor hjernen legger lokk på følelser (les: deprimerer dem), og hvordan man kan overvinne den depressive mekanismen som skaper og opprettholder depresjon og utbrenthet.
  • Hvordan sortere tanker og lette på all tankekjøret.
  • Hvordan finne sikkerhet i deg selv ved å komme i kontakt med følelsene dine.
  • Hvordan du kan øke energinivået ditt ved å konstruktivt bruke følelsene dine.
  • Hvordan du kan forbedre kommunikasjonen din med andre.
  • Hvordan du kan håndtere energityver og folk som stresser deg.
  • Hvordan du kan relatere med folk ved å være en person med integritet.
  • Hvordan du kan sette grenser for ovenfor andre og bruke din naturlige styrke uten dårlig samvittighet.
  • Hvordan du kan få bedre selvtillit og selvfølelse.
  • Hvordan du kan unngå å hakke på deg selv og tvile på enhver beslutning du tar.
  • Hvordan få bedre søvn ved å lære kroppen å slappe av i muskulaturen og roe ned tankekjør og bekymringer.

 

Mange folk er ulykkelige og sliter med angst, stress, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, sosial angst, prestasjonsangst, fysiske smerter, lavt energinivå, kjedsomhet, kontinuerlige bekymringer, tankekjør, manglende entusiasme og mening i livet, eller problemer i relasjonene med andre.

Som oftest forstår de ikke hva som driver disse symptomene og ikke klar over de psykologiske mekanismene som gjør at kroppen enten blir anspent og urolig av seg selv (les: angst) eller mister energi (les: depresjon) og hvordan dette påvirker både tanker og følelser negativt.

I boka blir det forklart på en enkel måte hvordan angstmekanismen skaper ulike former og symptomer for angst og stress, og hvordan man kan overvinne denne automatiske angstresponsen en gang for alle.

Det blir også forklart hvordan den depressive mekanismen i kroppen skaper både utbrenthet og depresjon og hva man kan gjøre for å overvinne den og få energi og mening tilbake i livet sitt.

Boka inneholder teknikker og øvelser som gjør prosessen med å overvinne de ulike symptomene lettere og mer forståelig.

 

Reconnect to Your Core er tilgjengelig på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok (Kindle).


 

Bestill time i dag via kontaktskjema. Kort ventetid.

Skriv noen setninger om hvorfor du tar kontakt (all informasjon er taushetsbelagt) og når det passer for deg å ha en time. Jeg vil ta kontakt med deg innen kort tid. Jeg tilbyr også online terapi og psykologtimer via internett.

 

Ditt navn: (obligatorisk)

E-post: (obligatorisk)

Telefon

Skriv litt om hvorfor du tar kontakt:

 


 

Les også andre artikler om sosial angst: