Korrelasjonen mellom konsumert mengde prosessert mat og livsstilssykdommer, autoimmune sykdommer og overvekt kan ikke avfeies uten videre. I kulturer der befolkningen spiser mat som i større grad har vært lokalt produsert uten bruk av antibiotika, kjemikalier, tungmetaller eller plantevernmidler har de også lavere forekomst at livsstilssykdommer og autoimmune sykdommer. For psykens del er dette også relevant ettersom det har blitt vist en korrelasjon mellom autoimmune sykdommer og psykiske lidelser.
Forskning på barns kognitive, motoriske og atferdsmessige utvikling viser en link mellom et kosthold basert på ikke-organisk mat og barns hjerneutvikling. Grønnsaker og fisk som masseproduseres framfor å dyrkes organisk kan inneholde så høye nivåer av sprøytemidler, tungmetaller og antibiotika at de kan være direkte helseskadelig for barns utvikling. Studier viser at gravide som spiser mindre fisk og frukt også har mindre miljøgifter og sprøytemidler i kroppen. Studier viser også at eksponering til plantevernmidler under graviditeten kan påvirke barns IQ, samt øke frekvensen av adferdslidelser hos barn.
Det som skjer med miljøet skjer også med oss mennesker. Bruken av antibiotika i dyreproduksjon tas opp av mennesker og gjør oss resistente mot virkningen av antibiotika. Studier har også vist hvordan miljøstoffer og sprøytemidler kan forstyrre hormonbalansen i mennesker.
Forskere har vist cellulære og molekylære prosesser som ligger til grunn for kommunikasjonen mellom tarm mikrober og hjerneceller. Tarmen og hjernen kommuniserer direkte med hverandre slik at hva vi konsumerer får en direkte effekt på psyken vår.
Selv om det finnes offentlige instanser som setter grenseverdier for eksponeringen til hvert enkelt sprøytemiddel, kjemikalie eller tungmetall fører totalmengden av disse til en helseskadelig cocktail. Det er kombinasjonen og totaleksponeringen som over tid utgjør en helserisiko. Mange av grenseverdiene har man også økt gradvis de siste tiårene, uten av de gjeldende kjemikaliene og tungmetallene har blitt sunnere av den grunn. Heller er det snarere motsatt om man studerer effekten av sprøytevernmiddelet Roundup på økosystemet det sprøytes inn i.
Tillit til myndigheter og leverandører vs. ansvar og eierskap til eget kosthold.
Prosessert mat inneholder mange e-stoffer og kjemikalier som knapt kan uttales og som vi pent blir bedt om å stole på at er sunt å spise. Oppfølgingen og kontrollen av matprodusenter er som regel mangelfull, og ofte kreves det ikke at man må oppgi hva maten inneholder og hvordan den har blitt produsert.
Redefinering av ord og termer gjør også at tilliten til myndigheter og produsenter reduseres. Når ordene mister sin betydning og man ikke kan stole på at «naturlig» faktisk betyr «naturlig» øker skepsisen til om myndighetene har folks helse som en hovedprioritet. I USA har til og med noen stater kategorisert pizza som en grønnsak, men slike påfunn bidrar knapt til annet enn å skape ytterligere mistillit til myndighetene.
Tiden er nok forbi der folk sluker rått hva myndighetene forteller dem og da blir løsningen å ta ansvar selv for hva man velger å konsumere om man ønsker å være helsebevisst og ta sunne valg for seg selv og familien. Det innebærer å involvere seg i matproduksjon og lokale produsenter, dyrke egen mat, legge press på ansvarlige myndigheter og produsenter, samt å øke bevisstheten og kunnskapen om matproduksjon og ernæring.
