Følelser er det som gir oss livsenergien vår. De er en fysisk aktivering i kroppen som forsøker å fortelle oss om en subjektiv sannhet. De er en del av vårt dyriske instinkt og vår «sjette sans». I motsetning til tankene våre som kun kommuniserer via språk og bilder, er følelsene våre også ledsaget av en kroppslig aktivering og en impuls om å handle eller gjøre noe.
Selv små barn har tilgang til følelsene sine før de klarer å formulere dem med språket. Flere forskere mener vi er født med en rettferdighetssans og en formening av hva som er godt eller ondt. I tillegg har vi et tilknytningsinstinkt som gjør at vi knytter oss til våre tilknytningspersoner og ønsker aksept, omsorg og kjærlighet fra disse. Hvorfor følelsene vår blir trigget har i stor grad med disse mekanismene å gjøre.
I følge ISTDP og psykodynamisk teori består følelsene våre av tre komponenter som er:
- En kognitiv del – evnen til å kunne kategorisere følelsen som enten sinne, glede, tristhet, skyldfølelse, og kjærlighet. I tillegg til at vi rasjonelt klarer å skjønne hvorfor følelsen ble aktivert i oss.
- En fysisk del – evnen til å kjenne den fysiske aktiveringen av følelsen.
- En motorisk/impuls-del – evnen til å være bevisst hva følelsens impuls ønsker å gjøre. Sinne ønsker kanskje å slå fra seg eller frigjøre oss fra noen som undertrykker oss. Skyldfølelsen ønsker som regel å reparere en relasjon som led under noe vi gjorde galt.
Når en person evner å sette navn på følelsen og skjønne hvorfor den ble vekt til live, kjenne følelsen fysisk i kroppen, samt være klar over hva følelsen impulsivt ønsker å gjøre i handling, så sier man at personen er i kontakt med følelsen.
Følelser er pattedyret i oss.
I følge Triune Brain teorien er følelser noe som blir til i pattedyrshjernen. Alle pattedyr har i større og mindre grad tilgang til de primære følelsene sinne, glede og tristhet. Selv om en elefant kan kjenne tristhet, en hund kjenne savn, og en katt kjenne sinne betyr ikke det at de nødvendigvis er moralske skapninger.
Vi mennesker har både evnen til å tenke rasjonelt, abstrakt, og moralsk, noe andre pattedyr ikke har. Men disse evnene gjør også at vi kan få problemer med å kjenne etter og akseptere visse følelser. Ofte kan vi få dårlig samvittighet og skyldfølelse bare fordi vi følte noe som vi antok var upassende eller forbudt.
Følelsene er noe som vekkes til live av det ubevisste sinnet. Det er derfor hjertet vårt begynner å slå og halsen snører seg sammen uten at vi har bedt om at dette skulle skje. En del av terapien til angst og depresjon innebærer at man klarer å kjenne etter og akseptere følelsene sine fullt ut uten å dømme dem som uakseptable. Det krever at vi klarer å skille mellom pattedyret i oss og det rasjonelle og moralske mennesket.
Følelsenes fysiske aktivering.
Ofte når følelsene aktiveres vil angstmekanismen forsøke å undertrykke disse ved muskelspenning og angst. Så selv om man kan kjenne at kroppen er emosjonelt aktivert trenger man bli bevisst forskjellen på angst og følelsen for å overvinne angstlidelser og andre symptomer. Ofte blir man oppmuntret i behandlingen å være med angsten og ikke distrahere seg vekk fra det som skjer. Å forsøke dykke dypere i kropp og sjel og få kjent på følelsen under angsten kan bidra til symptomlettelse og at man overvinner angst og depresjon.
Figuren nedenfor er fra en finsk studie som forsket på den fysiske aktiveringen til hver følelse. Som du ser er angst signifikant forskjellig fra de andre følelsene. Forsøk selv å legge merke til hvordan kroppen aktiveres når en av disse følelsene dukker opp hos deg.
Som det fremgår av figuren over så vil forskjellige følelser aktiveres på forskjellig måte i kroppen. Noen vil gjøre kroppen kaldere på noen steder, mens andre gjør kroppen varmere. Sinne er et godt eksempel. Ofte blir sinne omtalt som at man «blir varm i topplokket» eller at man «bruser og bobler» og disse uttrykkene er ganske nærme det som fysiologisk skjer i kroppen når sinne vekkes til live. Sinne som gjør kroppen varmere, pulserende og mer ekspansiv, mens angst gjør kroppen kaldere og mer anspent.
Er følelser positive eller negative?
Enhver følelse har en konstruktiv funksjon. Følelsen sinne er et godt eksempel på det. Sinne blir ofte omtalt som en negativ følelse. Men er det sånn at sinne bare er negativt? Å utagere og være brå og voldelig er som regel negativt, men følelsen sinne trenger ikke ha noe med utagering å gjøre.
Sinne blir som regel trigget i oss fordi vi har blitt utsatt for en eller annen urettferdighet, ondskap, eller mangel på kjærlighet. Følelsen kan rettere beskrives som en kraft eller som en styrke som da velter opp i oss og ønsker å forsvare oss mot den urett eller likegyldighet vi opplever. Sinne gir oss energi til å handle og til å sette grenser for oss selv. Sett fra det ståstedet er sinne en høyst positiv og konstruktiv følelse.
Tristhet er også en følelse som mange har et negativt forhold til. Mange, kanskje spesielt menn, har i oppveksten lært at tristhet og sorg kan være uttrykk for svakhet eller noe feminint. Derfor holder de tilbake og tillater seg ikke å sørge når kropp og sjel har behov for det. Å undertrykke følelser på denne måten resulterer ofte i at symptomer gjør seg gjeldende på et senere tidspunkt.
Ofte har folk tilgang på noen følelser men ikke andre. Noen kan ha problemer med å kjenne og uttrykke sinne, men kan ha få problemer med tristhet og skyldfølelse. For noen er det omvendt, de har ofte få problemer med å kjenne sinne og bruke det, mens de sjelden tillater seg kjenne på sorg og tristhet. Ofte kan man få en pekepinn på hvilke følelser som holder angstsymptomer ved like ved å reflektere over hva slags følelser man sjelden eller aldri tillater seg å kjenne på. Dette er også en prosess man kan få hjelp til med online psykologbehandling.
