Alle mennesker har forsvarsmekanismer, rett og slett fordi at å ta inn over seg alt i denne verden og kjenne på følelser til enhver tid over enhver ting slik som babyer gjør er slitsomt og lite praktisk. Men ofte forsvarer de oss mot mer enn de hadde trengt å gjøre og holder oss unna også konstruktive følelser. Grunnen til det har hovedsakelig med oppvekst og tidlige erfaringer med tilknytningspersoner å gjøre. Vi lærer tidlig hva som er akseptabelt og hva som ikke er det, og tilpasser oss verden rundt oss selv om denne er lite kjærlig.
Man deler forsvarsmekanismer inn i to hovedkategorier: de taktiske og de formelle. De taktiske er mellom individet selv og andre personer, det er de verbale og non-verbale taktikkene man bruker for å holde andre på avstand og unngå emosjonell nærhet.
De formelle forsvarsmekanismene er mellom individets Selv og hans Ekte Selv, dette er mekanismer som forhindrer en person å komme i kontakt med hans sanne «jeg». De formelle forsvarsmekanismene deles igjen inn i de repressive og de regressive forsvarsmekanismene. Figuren under illustrerer forskjellen og lister opp de vanligste forsvarsmekanismene.
De taktiske forsvarsmekanismene.
Dette er strategier og væremåter, ofte ubevisst for personen selv, som brukes for å holde en distanse til andre på. De refereres ofte til som karakterforsvaret fordi mekanismene har blitt en så integrert del av hele personligheten og karakteren at individet tror at forsvarsmekanismene hans er han selv.
I et behandlingsforløp kan de derfor være vanskelig for en person å bli bevisst på og vende seg mot, nettopp fordi de over årenes løp har blitt til vaner og automatiske måter å gjøre ting på som virker som verdens mest naturlige ting for den det gjelder.
De vanligste verbale taktiske forsvarsmekanismene er: vaghet, snakke i generelle former, selvmotsigende utsagn, sarkasme, hypping endring av samtaletema, samt hastighet på både prat og kroppslige bevegelser, som f.eks at man snakker enten for fort eller for sakte.
De vanligste non-verbale taktikkene man bruker for å holde andre på avstand er: unngåelse av blikkontakt, fnising, overdreven smiling, gråting, samt en slapp kroppsholdning.
De formelle forsvarsmekanismene.
De formelle forsvarene er mellom to sider av personen selv. De forhindrer at personen kommer i kontakt med egne følelser og hans «sanne selv». Psykologer snakker om det ekte selvet og det falske selvet, der man antar at det ekte selvet er mennesket fri fra krefter som ønsker at denne skal være så autentisk, fri til å skape og uttrykke seg, og så sterk, kjærlig, og nær som mulig. De formelle forsvarene forhindrer optimal fungering, læring, driv, skapelseskraft, og suksess i livet.
Repressiv betyr å holde tilbake eller legge lokk på ting. Det innebærer at tanker, følelser, eller impulser holdes unna bevisstheten. De er mekanismer som lar en «gå rundt i søvne» med tanke på eget følelsesliv, en produktiv og fungerende tilværelse, samt sunne relasjoner, selv om man er lys våken. De vanligste repressive forsvarene er intellektualisering, rasjonalisering, minimalisering, samt at man retter følelser mot andre enn den det gjelder (forskyvning/displacement).
Regressiv betyr å oppføre seg på en infantil eller barnslig måte. De kommer til syne når egoet bruker de første forsvarsmekanismene det lærte i livet til å holde følelser unna. De vanligste infantile forsvarene er projeksjoner (man antar at andre f.eks er kritiske), benektelse (av virkeligheten eller hva som skjer i egen kropp), utagering, samt defensiv affekt (dvs. at man f.eks gråter når man er sint).
Hvorfor er det viktig å vite om forsvarsmekanismer?
For å få til en endring, overvinne psykiske lidelser, bli kvitt angstsymptomer eller depressive symptomer, trenger man bli bevisst hvilke mekanismer som forhindrer en i å få til det.
Forsvarsmekanismene våre har over årenes løp blitt til nettopp for å forsvare oss mot noe ubehagelig, nemlig våre egne følelser som vi en gang lærte at var for smertefulle eller uakseptable, men for å bli bevisst og komfortabel med egne følelser og dermed symptomfri, trenger vi først som en del av denne endringsprosessen å bli kjent med hvilke forsvarsverk vi selv har mot vårt indre liv.
Først når vi kan se hvilke forsvar som forhindrer optimal fungering og nære relasjoner og opprettholder symptomene våre kan vi tydelig se hvilke konsekvenser det vil få for oss å fortsette med å bruke dem, først da kan vi endelig ta beslutningen om å vende oss fra dem og tilegne oss nye og mer konstruktive væremåter og tankemåter.
Å bli bevisst egne forsvarsmekanismer, samt få hjelp til å vende deg mot dem og erstatte dem med nye og mer konstruktive mønstre er noe du kan få hjelp til gjennom online psykologbehandling. Send meg en forespørsel via kontaktskjema om du syntes det høres interessant ut og du ønsker starte en prosess.
