Panikkangst og panikkanfall | Psykolog i Oslo

Panikkangst og panikkanfall

Panikkangst, eller panikkanfall, er angst som oppleves som så intens at den emosjonelle aktiveringen i kroppen oppleves som overveldende og ukontrollerbar. Panikkangsten bidrar ofte til at tanker om å miste kontrollen, bli gal, eller å dø, begynner å dominere tankestrømmen. Omlag 20 % opplever et panikkanfall i løpet av livet.

For en som har panikkanfall kjennes angsten så ekstremt ubehagelig og overveldende ut og man tror ens siste time har kommet. Vedkommende opplever følelser, angst og tanker som om de er én uhåndterlig ting, og er dermed livredd for det som skjer. Han skjønner dessverre ikke at dette er tre separate prosesser i hjernen/kroppen som ikke har noe med redsel å gjøre. Panikkangst betyr ikke at du er redd, det betyr bare at du har intense følelser i kroppen du ikke er bevisst på. Les den siste setningen om igjen og la den synke inn!

Det å vite at det er tre forskjellige psykologiske prosesser som skjer samtidig under et panikkanfall gjør det lettere å gjenvinne kontroll og regulere angsten.

Det første prosessen som igangsettes, er den underliggende følelsen som trigges av noe personen tenkte eller oppfattet i miljøet/relasjonene sine. Disse følelsene er som regel: sinne, tristhet, glede, skyldfølelse, eller avsky. Dette er følelser som aktiverer kroppen.

Dernest inntreffer den andre prosessen i løpet av et brøkdels sekund, og det er angsten (les: panikken, muskelspenningen, uroen, nervøsiteten) som forsøker dekke over de underliggende følelsene.

At man opplever panikk er en indikasjon på at de underliggende følelsene er intense. Følelsen sinne går langs en skala fra lettere brydd til irritert, til sint, til forbannet, hele veien til rasende. Intensiteten på følelsen bestemmer ofte hvor mye angst som må til for å dekke over denne følelsen. Hvis man ikke får direkte tilgang til følelsen av det ubevisste fordi psyken har lært at følelsen kan forårsake smertefulle emosjonelle opplevelser, vil man kjenne angst istedenfor følelsen. Dette innebærer at en person som er lettere brydd vil kjenne uro eller nervøstitet, mens en person som er forbannet eller rasende vil oppleve sterk angst eller panikk. Hvis man ikke er klar over denne angstmekanismens funksjon tror man at man er redd når man får panikk, og skjønner ikke at man egentlig er sint, glad, trist, eller føler skyld, ettersom man trossalt ikke kjenner følelsen, alt man kjenner der og da er angsten/panikken.

Det er en stor hjelp å vite at angst ikke betyr redsel, men at man har en følelse i kroppen man ikke er bevisst på. Det gjør at man ikke blir redd for angsten når den kommer, men at man muligens klarer å være en detektiv som forsøker å forstå hva slags følelse som har blitt aktivert i kroppen gitt (livs)situasjonen en er i og/eller hva som har skjedd i ens relasjoner.

Den tredje psykologiske prosessen som skjer et brøkdels sekund etter at angsten har aktivert kroppen er at tankene begynner å svirre og øke i intensitet. Typiske tanker under et panikkanfall handler om at man skal dø, miste kontrollen, eller at man holder på å bli gal. Ingen av disse tankene er derimot reelle. Kroppen vår er skapt for å håndtere angst. Angsten er bare den ordløse muskelspenningen i kroppen som dekker over følelsene våre. Denne ordløse aktiveringen betyr ikke tanken: «Jeg holder på å miste kontrollen». Denne tanken gjør en derimot passiv og unngår bevissthet om den underliggende følelsen. Derfor kan en slik katastrofetanke kalles en forsvarsmekanisme. Den forsvarer den panikkslagne personen fra å bli kjent med den underligggende følelsen, ettersom personen er opptatt med å tenke at han holder på å miste kontroll framfor å utforske egne følelser.

Mye bedre hadde det vært om han hadde lært seg å regulere angsten, utforsket følelsene i kroppen, samt tatt kontroll over tankestrømmen og oppmerksomhetsevnen. Psykolog i Oslo Kristian Skåksrud Nibe tilbyr hjelp for panikkangst, nå også online terapi og psykologhjelp via internett.

De som ønsker hjelp for panikkangst sier ofte at panikken inntreffer «plutselig og uten forvarsel». Men dette er som regel ikke riktig. Ofte har vedkommende vært urolig, nervøs, bekymret og engstelig i en periode før panikken, men han har ignorert denne aktiveringen og ofte bekymret seg for noe eller distrahert seg på annet vis fremfor å ta tak i angsten før den slo ut i full panikk. For å overvinne panikkangst er det en forutsetning at man lærer seg å lytte til kroppen når denne blir urolig, og framfor å ignorere kroppen heller forsøke utforske hva slags følelser som har blitt trigget.

Å ignorere følelser, tolke angst som redsel, distraksjoner av ymse slag (les: trening, alkohol, internett, mobiltelefon etc), overdrevne bekymringer og dyrking av worst-case scenarioer, manglende evne til å regulere angsten, manglende kunnskap om hva angst er, vegring for å dele følelser med andre, at man dømmer angsten og tenker at det betyr at man er svak, samt at man kommer inn i et mønster der man lar seg skremme av angsten slik at man utvikler det man kaller «angst for angsten» kjennetegner så og si alle som lider av panikkangst. De gode nyhetene er at det er mulig å gjøre noe med dette om man er motivert.

En annen sentral forsvarmekanisme de fleste med panikkangst har er trangen til å komme seg unna situasjonen. Ettersom de fysiske symptomene er så sterke slik at det for mange kjennes ut som at man har et hjerteinfarkt eller tenker at man mister kontrollen, vil det ofte utløse en bekymring for at man vil få et nytt panikkanfall senere (les: angst for angsten), og da spesielt på et sted der hjelpen ikke er tilgjengelig og der det er vanskelig å gjemme seg bort eller unnslippe situasjonen uten å tape ansikt.

Derfor har mange panikkangst når de skal holde presentasjoner, ha presentasjonsrunder eller møter på jobben, i tuneller, på fly/tog/buss/heis/i bilen, på kino/konserter/teater/forelesninger, eller når de er alene hjemme eller alene på tur i skogen/fjellet. Alle disse situasjonene kjennetegnes ved at forsvarsmekanismen «tilbaketrekning» ikke uten videre lar seg benyttes av, derfor øker også angsten i intensitet ettersom egoet ikke vet hvordan det skal løse en situasjon det vanligvis ville løst ved å trekke seg unna.

Panikkangst når som regel klimaks innen ti minutter etter at anfallet har begynt, og det er sjelden at de varer lengre enn en halvtime. Vedrørende folks største mareritt, presentasjonsrunder på jobben, gir angsten seg som regel med en gang de har fått harket frem navnet sitt, og mange ønsker hjelp fordi de ikke forstår hvorfor kroppen reagerer så voldsomt på en så tilsynelatende liten ting som det å si navnet sitt er.

Ofte rapporteres det at panikken «varte hele helgen», men ved nærmere utforskning viser det seg at panikken ikke har vært like intens hele tiden, og at vedkommende snarere har vært rådvill og redd for hva som skjer og ikke har hatt kunnskap om hvordan regulere angsten og derfor har blitt redd for angsten. Med kunnskap om hvordan regulere angsten unngår man at angsten oppleves som overveldende. Da får man mulighet til å utforske underliggende følelser og kvitte seg med destruktive forsvarsmekanismer som opprettholder angsten. Dette er veien for å bli kvitt angsten en gang for alle.

 


 

 

Bli kvitt angst, stress og utbrenthet.

 

Mange er lei av å leve med angst, stress og utbrenthet og ønsker seg en bedre og symptomfri tilværelse fylt med indre ro, energi, og selvtillit.

Jeg har skrevet en lettlest selvhjelpsbok (på engelsk) som forklarer hvordan dette kan la seg gjøre.

Den fås kjøpt på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok (Kindle).

I boka vil du lære:

  • En effektiv angstreguleringsteknikk som roer ned angsten hvor og når som helst.
  • De psykologiske mekanismene som forårsaker angst, stress, panikkanfall, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, tvangstanker, og psykosomatiske plager.
  • Hva angst egentlig er (hint: angst betyr ikke at du er redd, angst er muskelspenninger som dekker over underliggende følelser).
  • Hvordan hjernen faktisk fungerer og hvorfor den utløser angst for å dekke over følelser.
  • Hvordan og hvorfor hjernen legger lokk på følelser (les: deprimerer dem), og hvordan man kan overvinne den depressive mekanismen som skaper og opprettholder depresjon og utbrenthet.
  • Hvordan sortere tanker og lette på all tankekjøret.
  • Hvordan finne sikkerhet i deg selv ved å komme i kontakt med følelsene dine.
  • Hvordan du kan øke energinivået ditt ved å konstruktivt bruke følelsene dine.
  • Hvordan du kan forbedre kommunikasjonen din med andre.
  • Hvordan du kan håndtere energityver og folk som stresser deg.
  • Hvordan du kan relatere med folk ved å være en person med integritet.
  • Hvordan du kan sette grenser for ovenfor andre og bruke din naturlige styrke uten dårlig samvittighet.
  • Hvordan du kan få bedre selvtillit og selvfølelse.
  • Hvordan du kan unngå å hakke på deg selv og tvile på enhver beslutning du tar.
  • Hvordan få bedre søvn ved å lære kroppen å slappe av i muskulaturen og roe ned tankekjør og bekymringer.

 

Mange folk er ulykkelige og sliter med angst, stress, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, sosial angst, prestasjonsangst, fysiske smerter, lavt energinivå, kjedsomhet, kontinuerlige bekymringer, tankekjør, manglende entusiasme og mening i livet, eller problemer i relasjonene med andre.

Som oftest forstår de ikke hva som driver disse symptomene og ikke klar over de psykologiske mekanismene som gjør at kroppen enten blir anspent og urolig av seg selv (les: angst) eller mister energi (les: depresjon) og hvordan dette påvirker både tanker og følelser negativt.

I boka blir det forklart på en enkel måte hvordan angstmekanismen skaper ulike former og symptomer for angst og stress, og hvordan man kan overvinne denne automatiske angstresponsen en gang for alle.

Det blir også forklart hvordan den depressive mekanismen i kroppen skaper både utbrenthet og depresjon og hva man kan gjøre for å overvinne den og få energi og mening tilbake i livet sitt.

Boka inneholder teknikker og øvelser som gjør prosessen med å overvinne de ulike symptomene lettere og mer forståelig.

 

Reconnect to Your Core er tilgjengelig på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok (Kindle).

 

 


 

Bestill time i dag via kontaktskjema. Kort ventetid.

Skriv noen setninger om hvorfor du tar kontakt (all informasjon er taushetsbelagt) og når det passer for deg å ta en førstetime. Jeg vil ta kontakt med deg innen kort tid.

Nå tilbyr jeg også online terapi, så du kan få psykologhjelp via internett.

 

Ditt navn: (obligatorisk)

E-post: (obligatorisk)

Telefon

Skriv litt om hvorfor du tar kontakt:

 


 

Les også andre artikler om angst ved å klikke på lenkene under: