14 tips for stressmestring og overdrevne bekymringer.

38 % av oss bruker en signifikant del av tiden vår på å bekymre oss hver dag. Disse såkalte kroniske bekymrerne bruker mesteparten av dagen med å gruble på hypotetiske worst-case scenarioer de ikke har noen kontroll over.

Folk blir i snitt blir mer og mer bekymret i følge forskningen. Studier viser at den gjennomsnittlige eleven på videregående skole er like bekymret og engstelig som den gjennomsnittlige psykiatriske pasienten var på 1950-tallet.

93% av kroniske bekymrere ville også kvalifisert for en psykologisk lidelse, og da spesielt angst, depresjon og dystymi som de korrelerer høyt med.

Hvis du er en kronisk bekymrer er allikevel ikke alt håp ut. Nedenfor følger 14 tips om hva man kan gjøre for å få både kropp og sinn til å slappe mer av.

Tips 1: Prøv og skill mellom problemløsning og bekymringer.

En bekymring vedrørende ting du kan påvirke her og nå kan også kalles også problemløsning. En bekymring vedrørende ting man ikke kan påvirke gjør en bare engstelig, fortvilet, og passiv, og gjør at man ender opp i en redd tilstand.

Forsøk å vurder i hvilken grad du fokuserer på ting du kan påvirke og som du faktisk tar noen praktiske grep for å løse, kontra om du først og fremst bekymrer deg for ting du ikke kan gjøre noe med.

Tips 2: Reguler angsten i kroppen og bli bevisst underliggende følelser.

En effektiv teknikk for å roe ned angsten er TBO-teknikken som fokuserer på å roe ned Tempo i kroppen samt med den indre stemmen vår, pusten (Breathing) og at vi fokuserer på å puste sakte med magen framfor raskt og med brystet, samt at vi Observerer og utfordrer angstsymptomene vi kjenner ved å fokusere oppmerksomheten vår på dem og be om mer av dem.

Når kroppen så har blitt roligere og mer avslappet blir det også lettere å utforske hvilke underliggende følelser angsten har forsøkt å dekke over. Da hjelper det å forsøke være detektiv i eget liv og vurdere hvilke relasjoner og hendelser som nylig kan ha påvirket oss emosjonelt.

Tips 3: Fokuser på intensjonen og innsatsen, ikke på resultatet.

Hvor vi fokuserer oppmerksomheten vår avgjør i stor grad humøret vårt. Oppmerksomheten er noe man bevisst kan rette hvor man vil. Velger man å fokusere på resultatet eller det potensielle utfallet av en hendelse gjør vi humøret vårt avhengig av at ting går som vi vil. Da ender vi fort opp frustrert, engstelig eller deprimert fordi vi har gjort vår egen lykke avhenge av et visst utfall.

Det motsatte er å foksuere på intensjonen og innsatsen bak en handling. Hvis intensjonen er å lære framfor (resultatet) å få karakteren A, så blir vi heller ikke så frustrert og satt ut hvis vi får en B eller C. Fokus på intensjon og innsats gjør at vi får en større aksept for at livet kan ta en retning vi ikke helt har planlagt, og at det er helt ok.

Tips 4: Forstå at bekymringer ikke holder deg trygg.

Kroniske bekymrere er lite villige til å gi slutt på denne vanen rett og slett fordi de antar at det er bekymringer som holder dem trygge. Men denne antagelsen er en fornektelse av hva det er som faktisk holder en trygg, nemlig våre positive egenskaper slik som vår: intelligens, erfaring, problemløsningsevne, vurderingsevne, visdom, etc.

Tips 5: Aksepter ethvert utfall framfor å kontrollere folk og hendelser.

Ingenting er mer irriterende enn folk som gir uoppfordrede råd eller sier at «du ikke må gjøre det sånn men sånn». Vi ender opp veldig frustrerte og bekymret når vi må ha ting på en viss måte fremfor å akseptere at det kan være flere veier til Rom eller måter å gjøre ting på.

Å akseptere at livet fortsatt er ok til tross for at det ikke utviklet seg akkurat sånn som vi hadde håpet roer ned stress og bekymringer betraktelig.

Tips 6: Vern om beslutningsøyeblikket.

Enhver handling man foretar seg går gjennom en vurderingsprosess der man veier for og i mot handlingen basert på bla. den antatte viktigheten av handlingen og utfallet, ens kunnskapsnivå, erfaring, verdier, og prinsipper etc. Så blir beslutningen tatt basert på denne vurderingen, en vurdering som kan ta alt fra et millisekund til et par tiår.

Dette beslutningsøyeblikket verner ikke bekymrere om. De hakker i stor grad på seg selv for hvorfor de gjorde dit og datt framfor å akseptere at en beslutning ble tatt fordi den på beslutningsøyeblikket virket som en god ide.

Alle beslutninger har konsekvenser og ikke alle beslutninger fører til ønskede konsekvenser, men det gjør en ikke til en mer gjennomtenkt, visere, eller mer moralsk person å hakke på seg selv i ettertid.

Tips 7: Aksepter ethvert menneskelig karaktertrekk.

De fleste bekymrere forventer perfeksjon fra seg selv og ønsker ikke erkjenne at de av og til kan utvise karaktertrekk som er mindre ønskelige. For eksempel. Er det de færreste som ønsker å vise at de er nervøse og engstelige for de tenker det betyr at de er usikre og redde, noe de ikke ønsker å akseptere at de kan være.

Det roer en ned hvis en klarer å akseptere at noen ganger så kan det hende at de utviser karaktertrekk som er antatt negative. Det gjør en ikke til en uelskelig person, tvert i mot så gjør det en bare mer menneskelig.

Tips 8: Bli bevisst dysfunksjonelle tankemønstre.

Bekymrere og folk med et høyt stressnivå beror seg ofte på tankemønstre som opprettholder stresset. Bla disse mønstrene er f.eks:

Å spå i framtiden.

Å forsøke lese tankene til andre – «De tenker at jeg er kjedelig og udugelig.».

Å ta ting personlig – f.eks å anta at folk ler pga dem, og ikke pga noe annet som var moro.

Å hakke på seg selv.

Magisk tenkning – som å anta at man er den som har forårsaket helt urelaterte ting.

Worst-case scenario tenkning – forvente det verste til enhver tid.

Tips 9: Forstå at man har evnen til å håndtere et problem når det faktisk oppstår.

En bekymring er en fornærmelse mot ens spontane evne til å løse et problem. Bekymringer er som regel formulert som «Tenk om/Hva hvis det og det skjer» og så ser man for seg at ting kommer til å gå ad dundas, fordi at om problemet skulle inntreffe så har man null sjanse til å håndtere det. Men dette er ikke riktig. Som regel har man både intelligens, evner og vurderingsevne til å påvirke en situasjon til ens fordel. Å minne seg selv på dette, og ikke akseptere at man rakker ned på seg selv og fornærmer ens problemløsningsevner, roer ned stress betraktelig.

Tips 10: Aksepter usikkerhet.

Bekymrere setter likhetstegn mellom usikkerhet og et negativt utfall. Hvis de befinner seg i en situasjon de ikke kontrollerer antar de at utfallet vil bli negativt. Men studier viser at 85 % av alle bekymringer enten har et positivt eller nøytralt utfall, og at det i de 15 % av tilfellene der en bekymring ble en realitet klarte bekymrerne i 80 % av tilfellene å håndtere problemet bedre enn de på forhånd antok.

Tips 11: La andre ta sitt eget ansvar.

De fleste bekymrere antar på forhånd at andre folk ikke vil leve opp til sine forpliktelser og ansvarsområder. Det fører til at de tar ansvar som ikke er sitt og skaper mye indre stress ved at de da havner i tidsklemme eller fordi de spår i framtiden og antar at det verste vil skje.

Forsøk å ta beslutningen om å gi andre tillit fremfor å mistenke at de ikke kommer til å levere. Ta helle å håndter folk og situasjoner etter at problemet har oppstått framfor å forsøke kontrollere alt og alle.

Tips 12: Tren opp evnen til å observere egne tanker.

Bekymrere har en tendens til å tro på egne bekymringer fordi de er engstelige og stresset i kroppen samtidig. Men bare fordi at kroppen er anspent betyr ikke det at tanken i hodet er sann.

Å observere en tanke betyr å la tanker komme og gå inne hodet framfor å identifisere seg meg en tanke og gi den unødig oppmerksomhet. Dette er en evne man kan trene opp, og dess bedre evne til å observere egne tanker er, dess roligere blir man også.

Tips 13: Ta eierskap til enhver beslutning.

Folk med et høyt stressnivå formulerer tilværelsen i stor grad som om de selv ikke er den som bestemmer hvor de skal sette sine egne ben. De sier at de må/bør/skal fremfor at de vil/velger eller prioriterer. Eksempelvis:

Jeg må jobbe overtid.

Jeg bør spise sunt.

Jeg skal til svigers i helgen.

Men ettersom man er et fritt menneske som selv bestemmer over de 24 timene man har til rådighet hvert døgn vil det være mer korrekt og nærmere virkeligheten å si:

Jeg velger å jobbe overtid.

Jeg vil spise sunt.

Jeg prioriterer å dra til svigers i helgen.

Når man konsekvent nekter å omtale seg selv som et offer for omgivelsene så blir det også til at man får mer styrke og kraft innenifra.

Tips 14: Ta kontroll over egen tid og finn en balanse i livet.

De fleste bekymrere og folk med et høyt stressnivå er dårlig på å eie sin egen tid og bli bevisst på hva som er viktig i livet og prioritere tiden sin deretter. Ofte lar de tiden gå uten å bruke en innsats ift å reflektere over hva de ønsker å oppnå både her og nå men også i det lange løp.

Å gi seg selv tid til å reflektere over egne verdier og prinsipper og ta et bevisst valg over egen tid forutsetter også at man er komfortabel med å si nei til andre som ønsker tiden vår. Rettere sagt, man gjør det til en viktig oppgave å bli bevisst hva man ønsker å si ja til, for selv om man velger å si ja til å dra på trening betyr ikke det at man har sagt nei til å dra på kino. Man kan bare være et sted at gangen til enhver tid, så det man hele tiden gjør er å si ja til å bruke tiden sin på noe. Denne holdningen roer ned stresset og gjør en mer komfortabel i møte med andre.

Få tilbake energien og motivasjonen.

Dette nettkurset i Utbrenthet & Stressmestring baserer seg på siste forskning og behandlingsprotokoll for utbrenthet som anbefales i dag.

Du vil få metoder, teknikker og konsepter for å restituere deg og bli frisk fra utbrentheten, og det presenteres tiltak du kan iverksette for å komme ut av den utbrente tilstanden og få tilbake energi og motivasjon.

Kurset består av 12 videokapitler. Spilletid 1 time og 48 minutter.

Bestill time på kontaktskjema

Beskriv kort problemet og foreslå noen tidspunkter for en førstetime. Jeg svarer som regel i løpet av noen timer, og senest neste virkedag.

Prisen er 1500,- kr per 45 min. time.