Frykt for å snakke i forsamlinger – Prestasjonsangst

En undersøkelse fra USA kom fram til at den største frykten blant folk flest var frykten for å snakke i forsamlinger. På andre plass kom frykten for å dø. Hvis man skal ta dette bokstavelig betyr det at folk heller vil være den som ligger i kista enn den som holder minnetalen.

Hva er det med å snakke i forsamlinger mange syntes er så skummelt? Er det angsten for en forsamling som alle har sine øyne på en? Eller er det bekymringen for at en kommer til å rote til presentasjonen og at ingen vil syntes den var bra? Eller bekymrer en seg for å vise andre at en er nervøs og har angst (for hva vil folk da syntes)? Eller er det angsten for angsten, at en er bekymret for at andre skal se at en er nervøs og engstelig og dermed tro at en ikke er den selvsikre og kompetente personen som en selv liker å tro at en er? Eller er det fordi en er bekymret for at en ikke kommer til å kontrollere en selv og dermed få panikk og risikere offentlig ydmykelse?

For mange kommer angsten tilsynelatende helt uten grunn. De er ikke redde eller bekymret sier de, men de klarer allikevel ikke forklare hvorfor kroppen reagerer med angst og panikk i en situasjon der de må si noe til en forsamling eller på et møte. Symptomene ved frykt for å snakke i forsamlinger er forskjellige fra person til person og varierer utifra hvordan og med hvilken intensitet angsten kanaliseres i kroppen.

Ingen av de ovennevnte hypotesene er det som er den virkelige årsaken til angsten, selv om de fleste med prestasjonsangst antar at det må være det. Angst oppstår hverken ut av ingenting eller fra bekymringene våre. Angst er en automatisk respons fra en del av hjernen som spenner kroppen fordi en person har ubevisste følelser i kroppen. Angsten forsøker med andre ord å dekke over følelsene våre.

Hva slags følelser har man så under en presentasjon?

Dette er tusenkronerspørsmålet de fleste lurer på. «Jeg skal jo bare si hva jeg heter og hvor jeg jobber, jeg skal jo ikke dele noen følelser i presentasjonsrunden.» er en standard innvendig.

Å snakke i forsamlinger trenger ikke å være en fryktet hendelse, men kan være noe som gir glede, energi og mening ved at vi får anledning til å gi av oss selv og dele kunnskap, erfaringer, entusiasme, humor, intelligens, hva vi liker og ikke liker, ting som gjør oss forbannet og ting som vi syntes er morsomt eller trist med andre. Alt dette er følelser man deler.

Mange vokser opp i et miljø som verdsetter og oppmuntrer denne fortellergleden. De vokser opp i et hjem der historiefortelling, interesse fra foreldrene, oppmuntring til å utforske ideer og til å uttrykke seg vektlegges. Ikke minst oppfordres det til å ta tiden man trenger og at de vil få aksept for sin egen uttrykssmåte. Andre kommer igjen fra hjem der foreldrene knapt nok er interessert i dem, eller de opplever at når de først deler en historie så blir de enten irettesatt, det kommer uoppfordrede råd om hvordan ting kan gjøres bedre, det blir påpekt hva som er feil eller lite gjennomtenkt, de blir latterliggjort eller gjort selvbevisste på deres entusiasme, intelligens, barnlighet, eller humoristiske sans, samt andre former for kritikk og negativitet. Et hjem der kritiskhet og selvbevissthet rundt historiefortelling og fortellerglede har dominert familiemiljøet, gjør at et ungt sinn går inn for å unngå og si ting som er «feil», samtidig som det også projiserer på andre at de vil være kritiske til en. Disse forsvarsmekanismene tar man med seg inn i voksen alder.

Inne i ethvert menneske er en drivkraft som ønsker å uttrykke seg spontant og fritt. Vi ønsker alle å bli fullt ut akseptert for den vi er, både våre sterke og mindre sterke sider. Derfor ønsker vi å uttrykke oss akkurat som spontaniteten vår tillater oss uten å bli kristisert eller latterliggjort for det. Det å bli kritisert eller latterliggjort fører ofte til at et barn tenker at det er dumt eller at ting det sier ikke er riktig eller interessant, og det føler seg derfor skyldig for den det er.

Den emosjonelle hjernen vår slutter å utvikle seg i 8-9 års alderen, og den vil basere opplevelser av egne følelser i voksen alder på hvordan den fikk aksept for disse i den kritiske fasen da hjernen utviklet seg. På et millisekund drar den konklusjoner i voksen alder basert på erfaringer som skjedde 20-30-40-80 år tidligere.

Derfor vil en tilsynelatende triviell ting som bare si navnet sitt til fem stykker i et møterom trigge intense følelser på kort tid. Disse følelsene kan være:

  • Glede – fra ens entusiasme og fortellerglede. Gleden som oppstår ved å være fri til å uttrykke seg spontant og få aksept fra andre.
  • Tristhet – fra erkjennelsen av at mennesker man ønsker å dele ting med ikke aksepterer en som en er.
  • Sinne – ovenfor de som en ønsker å dele egne opplevelser med som er kritiske. Man blir sint på folk som reagerer kjærlighetsløst når en forsøker å relatere med dem.
  • Skyldfølelse – både skyldfølelse over eget sinne ovenfor de som man ønsker skal akseptere og være glad i en, samt skyldfølelse som oppstår ved å være enig med kritikerne av at man ikke er verdt å lytte til og ikke verdt å bli akseptert for den en er.

Ikke alle trenger å trene hjernen opp igjen til å bli komfortabel med disse følelsene. Ofte føler mange at de blir markant bedre bare på noen få timer ved å skjønne hvordan hjernen fungerer, hvordan de kan regulere angsten, samt hvordan de kan verne om egen spontanitet. Mange andre derimot har et urealistisk bilde av hva som skal til for å virkelig overvinne denne angsten. De ønsker gjerne bare en teknikk eller noen tips som gjør at de ikke lenger får angst i slike situasjoner uten å forstå at den ubevisste hjernen lagrer på langt mer komplekse og blandene følelser knyttet til temaer som aksept, kjærlighet, spontanitet og nære relasjoner som man trenger å bli bevisst og få kjent på før man virkelig blir kvitt denne angsten. Den prosessen kan i noen tilfeller ta ganske lang tid.

Underliggende antagelser som opprettholder angsten

Kanskje den viktigste forsvarsmekanismen som opprettholder angsten er projisering. Hver gang du tenker at andre ikke vil syntes at det du har å si er interessant, at andre vil syntes du er snål, eller du tenker at andre vil reagere negativt hvis de ser at du er nervøs driver du å projiserer. Dvs du tillegger folk egenskaper de nødvendigvis ikke har og du forsøker å spå i fremtiden. Dette forhåndsdømmer folk og trigger igjen mange følelser du kunne vært foruten hvis du hadde vært bevisst på projiseringen som foregår. Projiseringene er som oftest negative og kritiske om andre, men du kan jo ikke vite om folk er neagtive eller ikke på forhånd, derfor er det en konklusjon du har gjort basert på tidligere erfaringer (les: oftest med foreldre da den emosjonelle hjernen din ble formet). Forsøk å ta deg selv i det når du projiserer på andre, og om du må projisere, forsøk hvert fall å projisre på folk rundt deg at de er positive og støttende og aksepterende av hvem du er.

Nettopp denne tanken at vi står der oppe for å prestere og bli evaluert opprettholder angsten. Denne antagelsen har årsak i hvordan vi ser på oss selv, på andre og på verden. Poenget er å få et mindset der du uttrykker deg i den hensikt å underholde deg selv, ikke fordi du skal oppnå et ønsket resultat eller en gitt reaksjon fra andre. Det kan være at vi ser på verden som et fiendtlig og konkurransestyrt sted, at vi behandler oss selv med altfor store forventninger og perfeksjonisme, eller at vi ser på andre som noen som godter seg i andres fiasko og feiltrinn. Disse tankene og antagelsene er det mulig å jobbe med. Å skille mellom våre faktiske observasjoner av det som skjer ute i forsamlingen, kontra tankelesing og spådommer om hva vi tror at andre tenker om oss er viktig for å dempe ens selvbevissthet.

Mange sier at det er angsten for angsten som gjør at de får angst. Men angst for angst er ikke noe annet enn en bekymring. En bekymring er en hypotetisk tanke som dyrker et worst-case scenario som enda ikke eksisterer. Hvis du dyrker en katastrofe i tankene dine vil ikke det gjøre deg mere trygg, det vil bare gjøre deg mere redd. Forsøk å håndtere problemer når de faktisk eksisterer framfor å finne de på i fantasien, det vil roe deg ned ettersom du ikke minner deg på at en presentasjon er en farlig ting. Faktisk kan en presentasjon være en trivelig ting der du får muligheten til å uttrykke deg og til å ha det moro med å uttrykke deg.

Tvil på egen spontanitet er også noe som opprettholder angsten. Tankene våre og pratingen vår er noe som skjer spontant og automatisk, men når vi tviler på om denne evnen finnes repeterer vi for oss selv: «Hva skal jeg si?» og vi driver å planlegger på forhånd hvordan formulere oss fordi vi ønsker å kontrollere hva som blir sagt så vi ikke skal miste ansikt i situasjonen. Men dette koontrollbehovet og tvilen på om spontaniteten finnes gjør en bare mere redd.

En annen antagelse som opprettholder angsten er at en må forsøke å skjule at en er nervøs eller engstelig eller har andre følelser. Mange ønsker å fremstå som en robot som bare sier de perfekte tingene mens de er helt rolig, men dette er ikke mulig. Forsøk å ikke legge skjul på at du er nervøs eller at du har andre følelser og du vil merke at du roer deg ned.

En annen antagelse er bekymringen for at det vi har å si ikke kommer til å ha noen verdi for andre mennesker. Vi frykter at vi tar fra andre mer enn vi gir til andre. F.eks er det vanlig å tenke at man stjeler verdifull tid fra andre, repeterer selvfølgeligheter, får andre til å kjede seg eller at vi er uinteressante. Dette er en underliggende antagelse om at en selv er ansvarlig for andre folks interessenivå. Dette er en feilaktig antagelse ettersom folk selv er ansvarlig for å vise interesse, følge med og forsøke å lære. Et skifte fra å se seg selv som en som tar energi, stjeler tiden til andre, repeterer og kjeder andre, over mot et syn på seg selv som en som gir noe av verdi og motiverer, inspirerer og bidrar med ny kunnskap er et høyst oppnåelig mål.

Øvelse (på rett måte) gjør mester

Ingen blir født som den perfekte taler eller historieforteller. De aller fleste gode talere og foredragsholdere kan fortelle deg at det ligger mye trening og hardt arbeid i å holde en tale eller presentasjon som ser ut til å gå av seg selv. Selv en av verdens beste taleholdere, Steve Martin, medgir at han øver høyt på et tale minimum 20 ganger før han skal holde den. Verdens beste taleholder øver høyt på en bryllupstale 20 ganger før han skal holde den!

Selv noen av de største skuespillere og foredragsholdere innrømmer at sommerfuglene de kjenner i magen før de skal opp på scenen aldri er noe som går bort helt og holdent. Og dette er noe av det første man trenger å innse. Uansett hvor godt du øver og forbereder deg til en presentasjon eller en tale, vil det alltid være en følelse i magen, brystet eller hodet som er der. Denne følelsen er det mulig å rekontekstualisere som noe positivt. Å betrakte sommerfuglene i magen som spontaniteten eller fortellergleden som forsøker å bryte løs, gjør at en ikke blir redd og skremt av disse sommerfuglene, men at man ber om mer av de så de får muligheten til å gå over i fortellerglede og entusiasme og humor i stedet.

En stor del av prosessen med å overfinne frykten for å snakke i forsamlinger er å rekontekstualisere denne følelsen, slik at det som føles som angst og ubehag og svimmelhet i dag, kan føles som forventning, spenning, entusiasme og energi i morgen. Dette er det fullt mulig å få til ved å disiplinere seg selv og trene på egenhånd , eller ved å få hjelp fra en profesjonell som kan veilede deg og motivere deg. Psykolog Kristian Skåksrud Nibe tilbyr hjelp for prestasjonsangst. Sentralt i Oslo. Kort ventetid. Ingen henvisning nødvendig.

Husk at øvelse gjør mester. Dess mer vi behersker et emne og dess mer vi har forberedt oss, dess mindre nervøse og bekymringsfulle blir vi også. Ta opp presentasjonen eller talen på bånd eller på video, og analyser ditt eget kroppsspråk og stemmebruk. Se etter gester, vugging med bena, fikling med hender osv som du kan jobbe med og luke bort. Flere steder som universiteter og høyskoler har auditorium som ofte står tomme som man kan bruke som øvingslokale. Tren deg på å holde presentasjonen eller talen foran et tomt auditorium for å venne deg til følelsen av å stå på scenen. Få venner til å høre på presentasjonen og gi dem tillatelse til å komme med ærlig og konstruktiv kritikk.

Det hjelper også og minnes seg på at de aller aller fleste publikum og forsamlinger er veldig tilgivende. De bryr seg lite om du i et øyeblikk skulle rote det til litt, om du i et øyeblikk skulle komme til å glemme hva du skulle si, om du må se på notatene en kort stund, og de forventer slett ikke at du begynner med en vits eller festlighet. Aksepter alle blundere med et glimt i øyet, og ha fokus på hva du ønsker å lære bort og gi av verdi.

 


 

Lær å håndtere angsten i dag.

Bestill boken på Amazon her

Mange ønsker teknikker og metoder for å håndtere og redusere angst og uro.

Nå har jeg gitt ut en lettlest selvhjelpsbok på engelsk proppfull av teknikker og måter man på egenhånd kan kontrollere angsten og redusere symptomene sine på. Boka fås på Amazon både i papirutgave samt som e-bok.

I den vil du lære:

  • effektive angstreguleringsteknikker for å roe ned angsten hvor som helst og når som helst.
  • de psykologiske mekanismene som er årsaken til angst, stress, uro, panikkanfall, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, tvangstanker, og psykosomatiske plager.
  • hvordan hjernen faktisk fungerer og hvordan den trigger angst i kroppen.
  • måter å sortere tankene på som letter all tankekjøret.
  • hva angst faktisk er (hint: angst betyr ikke at du er redd, angst er muskelspenninger som dekker over underliggende følelser).
  • hvordan finne sikkerhet i deg selv ved å komme i kontakt med følelsene dine.
  • hvordan du kan øke energinivået ditt ved å konstruktivt bruke følelsene dine.
  • hvordan du effektivt kan forbedre kommunikasjonen med folk.
  • hvordan du kan håndtere energityver og folk som stresser deg.
  • hvordan du kan relatere med folk ved å være en person med integritet.
  • hvordan du kan lære deg å sette grenser og bruke din naturlige styrke.
  • hvordan du kan få bedre selvtillitt.
  • hvordan du kan unngå å hakke på deg selv og tvile på enhver beslutning du tar.
  • hvordan få bedre søvn ved å lære kroppen å slappe av i muskulaturen og roe ned tankekjør og bekymringer.

Mange folk er ulykkelige og stresset og de sliter med angst, depresjon, nervøsitet, sosial angst, presentasjonsangst, fysiske smerter, lavt energinivå, kjedsomhet, kroniske bekymringer, tankekjør, mangel på entusiasme, relasjonsproblemer, samt andre symptomer.

Ofte forstår de ikke hva som skaper disse symptomene, og det er fordi de ikke er klar over de psykologiske mekanismene som gjør at kroppen blir anspent og urolig av seg selv og hvordan dette påvirker både tankene og følelsene i kroppen.

I boken blir det forklart på en enkel måte hvordan angstmekanismen i kroppen påvirker anspenthetsnivået og skaper symptomer som hjertebank, knute i magen og skjelving etc, og hvordan man kan gjøre for å overvinne kroppens automatiske angstrespons en gang for alle. I tillegg vil du få teknikker og øvelser du kan bruke til å overvinne angsten og få et bedre liv.

Reconnect to Your Core er tilgjengelig på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok.


 

Bestill time i dag via skjema nedenfor. Kort ventetid.

Skriv noen setninger om hvorfor du tar kontakt (all informasjon er taushetsbelagt) og når det passer for deg å ha en førstetime. Jeg vil ta kontakt med deg innen kort tid.

 

Ditt navn: (obligatorisk)

E-post: (obligatorisk)

Telefon

Skriv litt om hvorfor du tar kontakt:

 


 

Les også andre artikler om sosial angst og sosial fobi ved å klikke på en av lenkene under: