Sosial angst = ubevisste følelser ovenfor andre

Felles for hvordan mange forstår fenomenet sosial angst er at de tenker at angsten skyldes faktorer utenfor dem selv. En person med sosial angst hører man gjerne si ting som:

  • jeg er redd for å bli avvist.
  • jeg føler folks forventninger.
  • jeg er under et enormt press.
  • jeg ønsker ikke skape konflikter.
  • jeg er redd for å vise andre at jeg har angst.
  • jeg må prestere.
  • jeg lider av angst for angsten.
  • jeg ønsker bare å bli likt.
  • jeg vet ikke hva jeg skal si til folk.
  • jeg frykter at folk vil tenke at jeg er uinteressant.

Men ingen av disse utsagnene er av såkalt intrapsykisk karakter. Disse utsagnene har det til felles at de tror at angsten er skapt av ytre forhold eller en bekymring om fremtiden. La meg forklare nærmere hva jeg mener…

Til enhver tid er det kun tre psykologiske prosesser som kan foregå i et menneske. Enten føler vi en følelse, eller så kjenner vi angst som dekker over og angriper denne følelsen, eller så tenker vi eller gjør noe (les: en forsvarsmekanisme) som lar oss unngå den underliggende følelsen.

Det første som skjer i hjernen når en person har «sosial angst» er at en følelse blir aktivert, men hvis en del av hjernen tidligere i livet har lært seg at denne følelsen er «farlig» eller kan utløse smertefulle emosjonelle opplevelser tar den ubevisste angstmekanismen (UAM) og angriper følelsen og forsøker å dekke følelsene våre med ubevisst muskelspenning (les: angst). Dette skjer i løpet av noen få millisekunder.

Dernest, etter at angsten aktiverer og spenner kroppen (en prosess som skjer ubevisst uten at du har bedt om det), setter forsvarsmekanismene våre i gang (les: tankene våre eller handlingsmønstrene våre) et brøkdelssekund etter at angsten har aktivert kroppen i et forsøk på å regulere angsten vår. En bekymring er et eksempel på en slik forsvarsmekanisme. En person med angst i kroppen som er opptatt med å bekymre seg har ikke noe fokus på hva følelsen i kroppen er der og da. Derfor forsvarer bekymringen personen mot å kjenne på egne følelser.

Disse tre mekanismene (les: følelse, angst og forsvarsmekanismene) inntreffer med så kort mellomrom inne i hjernen at det er umulig å skille disse fra hverandre for en person som ikke skjønner hva som skjer med kroppen eller som ikke har lært seg forskjellen på følelser, angst og forsvarsmekanismer (tanker og handlinger).

Disse tre prosessene kan vises grafisk gjennom det som kalles for Konflikttrianglet (Triangle of Conflict):

ch01_first_triangle_jaypeg

Folk som sliter med sosial angst har til felles et sett med forsvarmekanismer som opprettholder den sosiale angsten. De mest vanlige forsvarsmekanismene til folk med sosial angst er:

  • bekymring (som er hypotetiske tanker om worst-case scenarioer. «Tenk om folk tenker negativt om meg», «Tenk om de ikke liker meg» «Tenk om jeg blir nervøs» etc. Disse bekymringene eksisterer foreløpig ikke ettersom de er hypotetiske. Mye bedre er det å håndtere situasjoner og problemer når de oppstår fremfor å dyrke dem frem på forhånd i fantasien. Bekymringer gjør en bare mer redd og nervøs, de gjør en ikke tryggere og mer selvsikker.).
  • passivitet (personen trekker seg unna og går passiv når angsten kommer. Framfor å uttrykke seg spontant eller dele følelser med andre, sørger en passiv person mot å beskytte seg mot følelser ved å melde seg ut av situasjonen og nekte å relatere med andre.).
  • ignorering (personen ignorerer egen følelse og fokuserer i stedet på andres atferd og ønsker. Ved å ikke kjenne etter og bli bevisst hva slags følelser en selv har i situasjonen får angsten lov til å løpe løpsk.).
  • rasjonalisering (personen tenker at angsten skyldes noe i miljøet feks. andre folk/publikum/festdeltakerne/passasjerene på t-banen etc. «Jeg er stresset fordi folk har så store forventninger til meg». Da gir man gjerne skylden på angsten til at den skyldes andre folks forventninger framfor å skjønne at angsten skyldes egne følelser som har blittt trigget av hvordan man ser på andre folk og en selv i sosiale situasjoner.).
  • projisering (personen tenker at andre folk er kritisk innstilt til dem. Feks om de hadde sett angsten ville de reagert og tenkt negativt. Denne projiseringen forhåndsdømmer andre folk og trigger en rekke følelser (feks blir man gjerne irritert på folk som er kritiske til en). Hvis man antar at man er blant negative og kritiske folk påvirker det hvordan man ser på andre og forholder seg til dem. Dette blir en selvoppfyllende profeti ettersom andre senser at personen de snakker med er skeptisk til dem.).
  • distansering (personen stenger av og kommuniserer ikke hvordan han faktisk har det men setter opp en fasade og later som alt er ok. Dette fører til en overfladisk og lite naturlig væremåte som naturlignok andre syntes er lite personlig og mangler nærhet.).
  • setter seg under andre (folk med sosial angst vektlegger mer andre folks meninger, kritiskhet og forventninger enn de vektlegger sine egne meninger, sin egen vilje, og sin egen spontanitet.). Folk som setter seg under andre hører en gjerne si ting som; «Jeg forsøker bare å unngå konflikt.». De setter ikke spørsmålstegn ved folk som reagerer negativt på deres egne meninger og følelser fordi de har lært seg at det er andre folk som har rett og de selv som tar feil, og at de bare må godta utagering og bebreidelser fra andre hvis de skulle ytre seg om hva de selv mener og vil.
  • tar ansvar som egentlig er andres (folk med sosial angst tar feks ofte ansvaret for å holde en samtale i gang, og de tar ansvaret for at andre bidrar lite i samtalen. Da tenker de gjerne at de selv er uinteresante fremfor å forvente at andre folk også har et ansvar for å vise interesse.).

Disse forsvarsmekanismene er handlingsmønstre eller tanker (antagelser om virkeligheten) som distraherer personen fra egne følelser og angsten, og derfor har den funksjonen at den demper angsten. Dessverre har de den ulempen at de fjerner personen vekk fra sin egen emosjonelle opplevelse slik at personen kun får tilgang til angst og ikke til følelsene sine.

En person forblir forvirret og fanget i dette dysfunksjonelle sosiale mønsteret så lenge han ikke er klar over hva angsten skyldes. Angsten skyldes egne følelser i ens egen kropp som ble vekt av hans ubevisste i møte med disse andre menneskene. Hvordan du kan overvinne denne angstmekanismen og reprogrammere hjernen til å ikke reagere med en angstreaksjon ovenfor dine egne følelser kan du lese alt om her.

Hvis man lider av sosial angst er bekymringen for å ydmyke seg selv, tape ansikt, bli avvist, eller havne i en «konflikt» blitt så intens at den ignorerer fullstendig ens egne følelser. Fokuset blir at man gjør store anstrengelser for å unngå å havne i slike situasjoner, og grubler, bekymrer seg, og forsøker å spå i fremtiden fremfor å bare akseptere seg selv og tillate seg selv å være spontan og autentisk i sosiale settinger. Folk med sosial angst har derfor fokuset på å unngå noe neagtivt, fremfor å ha fokuset på å oppnå noe positivt (les: vennskap, kjærlighet, glede, læring etc).

Den gode nyheten er dynamisk psykoterapi og ISTDP-tilnærmingen kan hjelpe en til å overvinne den sosial angsten og dermed kan føre til at man tar tilbake kontrollen over eget liv. Mange som begynner med psykoterapi føler at de får godt utbytte av dette og at de raskt blir tryggere på seg selv.


Lær å håndtere angsten i dag.

Bestill boken på Amazon her

Mange ønsker teknikker og metoder for å håndtere og redusere angst og uro.

Nå har jeg gitt ut en lettlest selvhjelpsbok på engelsk proppfull av teknikker og måter man på egenhånd kan kontrollere angsten og redusere symptomene sine på. Boka er tilgjengelig på Amazon både i papirutgave samt som e-bok.

I den vil du lære:

  • effektive angstreguleringsteknikker for å roe ned angsten hvor som helst og når som helst.
  • de psykologiske mekanismene som er årsaken til angst, stress, uro, panikkanfall, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, tvangstanker, og psykosomatiske plager.
  • hvordan hjernen faktisk fungerer og hvordan den trigger angst i kroppen.
  • måter å sortere tankene på som letter all tankekjøret.
  • hva angst faktisk er (hint: angst betyr ikke at du er redd, angst er muskelspenninger som dekker over underliggende følelser).
  • hvordan finne sikkerhet i deg selv ved å komme i kontakt med følelsene dine.
  • hvordan du kan øke energinivået ditt ved å konstruktivt bruke følelsene dine.
  • hvordan du effektivt kan forbedre kommunikasjonen med folk.
  • hvordan du kan håndtere energityver og folk som stresser deg.
  • hvordan du kan relatere med folk ved å være en person med integritet.
  • hvordan du kan lære deg å sette grenser og bruke din naturlige styrke.
  • hvordan du kan få bedre selvtillitt.
  • hvordan du kan unngå å hakke på deg selv og tvile på enhver beslutning du tar.
  • hvordan få bedre søvn ved å lære kroppen å slappe av i muskulaturen og roe ned tankekjør og bekymringer.

Mange folk er ulykkelige og stresset og de sliter med angst, depresjon, nervøsitet, sosial angst, presentasjonsangst, fysiske smerter, lavt energinivå, kjedsomhet, kroniske bekymringer, tankekjør, mangel på entusiasme, relasjonsproblemer, samt andre symptomer.

Ofte forstår de ikke hva som skaper disse symptomene, og det er fordi de ikke er klar over de psykologiske mekanismene som gjør at kroppen blir anspent og urolig av seg selv og hvordan dette påvirker både tankene og følelsene i kroppen.

I boken blir det forklart på en enkel måte hvordan angstmekanismen i kroppen påvirker anspenthetsnivået og skaper symptomer som hjertebank, knute i magen og skjelving etc, og hvordan man kan gjøre for å overvinne kroppens automatiske angstrespons en gang for alle. I tillegg vil du få teknikker og øvelser du kan bruke til å overvinne angsten og få et bedre liv.

Reconnect to Your Core er tilgjengelig på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok.


 

Bestill time i dag via skjema nedenfor. Kort ventetid.

Skriv noen setninger om hvorfor du tar kontakt (all informasjon er taushetsbelagt)

 

Ditt navn: (obligatorisk)

E-post: (obligatorisk)

Telefon

Skriv litt om hvorfor du tar kontakt:

 


 

Les også andre artikler om sosial angst: