Panikkangst og panikkanfall

Panikkangst, eller panikkanfall som det også kalles, er episoder med intens panikk. Dette er angst som oppleves som så intens at den emosjonelle aktiveringen i kroppen oppleves som overveldende. Denne intense aktiveringen bidrar ofte i neste omgang til at katastrofetanker som å miste kontrollen, bli gal, eller å dø, begynner å gå på repeat i sinnet. Ca. 15-20 % av befolkningen opplever et panikkanfall i løpet av sitt liv.

For den som er midt inne i et panikkanfall kjennes angsten så ekstremt ubehagelig og overveldende ut og man tror ens siste time har kommet. Personen med et angstanfall opplever følelser, angst og tanker som om det kun er én uhåndterlig ting og er dermed livredd for det som skjer, og skjønner dessverre ikke at det er tre forskjellige prosesser som pågår separat i hjernen/kroppen under panikkanfallet som ikke har noe med redsel å gjøre. Panikkangst betyr ikke at du er redd, det betyr bare at du har intense følelser i kroppen du ikke er bevisst på. Les den siste setningen om igjen og la den synke inn..

Det å vite at det er tre forskjellige prosesser som skjer samtidig under et panikkanfall gjør det lettere å få kontrollen tilbake og regulere angsten.

Det ene prosessen, som er den første som igangsettes, er den underliggende følelsen som ble trigget pga noe personen tenkte eller opplevde i miljøet eller i sine relasjoner. Disse følelsene er som regel: sinne, tristhet, glede, skyldfølelse, eller avsky. Dette er følelser som aktiverer kroppen. Dernest følger den andre prosessen i løpet av et brøkdels sekund, og det er angsten (les: panikken, muskelspenningen, uroen, nervøsiteten) som forsøker dekke over de underliggende følelsene.

At man opplever panikk er en indikasjon på at de underliggende følelsene er intense. Som eksempel går følelsen sinne langs en skala fra lettere brydd videre til irritert, til sint, til forbannet, hele veien til rasende. Intensiteten på følelsen bestemmer ofte hvor mye angst som må til for å dekke over eller undertrykke denne følelsen. Så hvis man ikke får direkte tilgang til følelsen av det ubevisste sinnet fordi man i løpet av livet har lært at følelsen kan være farlig eller forårsake smertefulle emosjonelle opplevelser, så vil man kjenne angst istedenfor følelsen. Dvs at en person som er lettere brydd vil kjenne uro eller nervøstitet, mens en person som er forbannet eller rasende vil oppleve sterk angst eller panikk. Hvis man ikke er klar over denne angstmekanismens eksistens går man og tror man er redd når man får panikk, og skjønner ikke at man egentlig er sint, glad, trist, skyldig etc, ettersom man trossalt jo ikke kjenner disse følelsene, alt man kjenner der og da er bare angsten/panikken.

Det kan være til stor hjelp å vite at angst ikke betyr at man er redd, men at det betyr at man har en følelse i kroppen man ikke er bevisst på. Det gjør at man ikke blir så redd for angsten når den kommer, men at man klarer å være en detektiv som heller forsøker å forstå hva slags følelse som kan ha blitt aktivert i kroppen gitt (livs)situasjonen en er i og/eller hva som har skjedd i ens relasjoner.

Den tredje prosessen som skjer er at tankene begynner å svirre og øke i intensitet. De typiske tankerekkene i et panikkanfall er tanker om at man skal dø, miste kontrollen, eller at man holder på å bli gal. Ingen av disse tankene er derimot reelle. Kroppen vår er skapt for å håndtere angst. Angsten er bare den ordløse muskelspenningen i kroppen som dekker over følelsene våre. Denne ordløse aktiveringen betyr ikke tanken: «Jeg holder på å miste kontrollen». Dette er en tanke som derimot gjør en passiv og unngår at man blir bevisst den underliggende følelsen. Derfor kan en slik katastrofetanke kalles en forsvarsmekanisme. Den forsvarer den panikkslagne personen fra å bli kjent med den underligggende følelsen, ettersom personen er opptatt med å gjenta for seg selv at den holder på å miste kontroll framfor å utforske egne følelser.

Mye bedre hadde det vært om personen hadde lært seg å regulere angsten, utforsket følelsene i kroppen, samt tatt kontroll over tankestrømmen og oppmerksomhetsevnen. Psykolog i Oslo Kristian Skåksrud Nibe tilbyr hjelp for panikkangst.

Personer som tar kontakt og ønsker hjelp for panikkangst sier ofte at panikken inntreffer «plutselig og uten forvarsel». Men dette er som regel ikke riktig. Som oftest har personen gått og vært urolig, nervøs, bekymret og engstelig i en periode før panikken, men personen har ignorert denne aktiveringen og heller bekymret seg eller forsøkt distrahere seg på annet vis fremfor å ta tak i angsten før den slo ut i full panikk. For å overvinne panikkangst er det derfor en forutsetning at man lærer seg å lytte til kroppen når denne blir urolig, og framfor å ignorere hva som skjer heller forsøke utforske hva slags følelser som kan ha blitt trigget i kroppen.

Ignorering av egne følelser, at man tror man er redd, distraksjoner av ymse slag (les: trening, alkohol, internett, mobiltelefonen etc), overdrevne bekymringer og dyrking av worst case scenarioer, manglende evne til å regulere angsten, manglende kunnskap om hva angst er, vegring for å dele følelser med andre, at man dømmer angsten og tenker at det betyr at man er svak, samt at man kommer inn i en loop der man lar seg skremme av angsten slik at man ofte utvikler det man kaller «angst for angsten» kjennetegner så og si alle som lider av panikkangst. De gode nyhetene er at det er mulig å gjøre noe med dette om man er motivert.

En annen sentral forsvarmekanisme de fleste med panikkangst har er trangen til å komme seg unna situasjonen. Ettersom de fysiske symptomene er så sterke slik at det for mange kjennes ut som at man har et hjerteinfarkt eller tenker at man mister kontrollen, vil det ofte utløse en bekymring for at man vil få et nytt panikkanfall senere (les: angst for angsten), og da spesielt på et sted der hjelpen ikke er tilgjengelig og der det er vanskelig å gjemme seg bort eller unnslippe situasjonen uten å tape ansikt. Derfor opplever mange panikkangst når de feks skal holde presentasjoner på jobben, ha presentasjonsrunder eller møter på jobben, i tuneller, på fly/tog/buss/heis/i bilen, på kino/konserter/teater/forelesninger, eller når de er alene hjemme eller alene på tur i skogen/fjellet etc. Alle disse situasjonene kjennetegnes ved at forsvarsmekanismen «tilbaketrekning» ikke uten videre lar seg benyttes av, derfor øker også angsten i intensitet ettersom egoet ikke vet hvordan den skal løse en situasjon den vanligvis ville løst ved å trekke seg tilbake eller gå passiv.

Panikkangst når som regel sitt klimaks innen ti minutter etter at anfallet har begynt, og det er sjelden at de varer lengre enn en halvtime. For de fleste folk sitt største mareritt, presentasjonsrunder på jobben, gir angsten seg som regel med en gang de har fått harket frem navnet sitt og hvor de jobber, og mange tar kontakt fordi de ikke skjønner hvorfor kroppen kan reagere så voldsomt på en så tilsynelatende liten ting som det å si navnet sitt er. Ofte rapporteres det at panikken «varte hele helgen», mens ved nærmere utforskning viser det seg at panikken ikke har vært like intens hele tiden, men at personen snarere har vært rådvill og redd ift forhold til hva som skjer og at de ikke har hatt kunnskap om hvordan regulere angsten og derfor har blitt skremt når angstmekanismen har satt inn. Med kunnskap om hvordan dette gjøres unngår man at angsten oppleves som så intens at man tenker man mister kontrollen. Da får man videre mulighet til å utforske underliggende følelser og kvitte seg med destruktive forsvarsmekanismer som opprettholder angsten. Dette er veien for å overvinne og bli kvitt angsten en gang for alle.

 


 

Bli kvitt angsten i dag.

Bestill boken på Amazon her

Mange ønsker teknikker og metoder for å redusere og bli kvitt angsten. Nå har jeg gitt ut en lettlest selvhjelpsbok på engelsk full av teknikker, metoder og øvelser man på egenhånd kan gjøre for å overvinne angsten og bli kvitt symptomer sine på.

Boka er tilgjengelig på Amazon både i papirutgave samt som e-bok (Kindle).

I boka vil du lære:

  • effektive angstreguleringsteknikker for å roe ned angsten hvor som helst og når som helst.
  • de psykologiske mekanismene som er årsaken til angst, stress, uro, panikkanfall, utbrenthet, depresjon, nervøsitet, tvangstanker, og psykosomatiske plager.
  • hvordan hjernen faktisk fungerer og hvordan den trigger angst i kroppen.
  • måter å sortere tankene på som letter all tankekjøret.
  • hva angst faktisk er (hint: angst betyr ikke at du er redd, angst er muskelspenninger som dekker over underliggende følelser).
  • hvordan finne sikkerhet i deg selv ved å komme i kontakt med følelsene dine.
  • hvordan du kan øke energinivået ditt ved å konstruktivt bruke følelsene dine.
  • hvordan du effektivt kan forbedre kommunikasjonen med folk.
  • hvordan du kan håndtere energityver og folk som stresser deg.
  • hvordan du kan relatere med folk ved å være en person med integritet.
  • hvordan du kan lære deg å sette grenser og bruke din naturlige styrke.
  • hvordan du kan få bedre selvtillitt.
  • hvordan du kan unngå å hakke på deg selv og tvile på enhver beslutning du tar.
  • hvordan få bedre søvn ved å lære kroppen å slappe av i muskulaturen og roe ned tankekjør og bekymringer.

Mange er ulykkelige og stresset og sliter med angst, depresjon, nervøsitet, sosial angst, presentasjonsangst, fysiske smerter, lavt energinivå, kjedsomhet, kroniske bekymringer, tankekjør, mangel på entusiasme, relasjonsproblemer, eller har andre symptomer.

Ofte forstår de ikke selv hva som skaper disse symptomene, og det er fordi de ikke er klar over de psykologiske mekanismene til angsten (les: det som gjør at kroppen blir anspent og urolig av seg selv) og hvordan dette påvirker både tankene og følelsene i kroppen.

I boken blir det forklart på en enkel måte hvordan angstmekanismen i kroppen skaper anspenthet og symptomer som hjertebank, muskelspenninger og skjelving, og hva man kan gjøre for å overvinne kroppens automatiske angstrespons en gang for alle.

Reconnect to Your Core er tilgjengelig på Amazon.com både i papirutgave og som e-bok (Kindle).

 

 


 

Bestill time i dag via skjema nedenfor. Kort ventetid.

Skriv noen setninger om hvorfor du tar kontakt (all informasjon er taushetsbelagt) og når det passer for deg å ta en førstetime. Jeg vil ta kontakt med deg innen kort tid.

 

Ditt navn: (obligatorisk)

E-post: (obligatorisk)

Telefon

Skriv litt om hvorfor du tar kontakt:

 


 

Les også andre artikler om angst ved å klikke på lenkene under: